Javel

En landeplage.
Kristendommen er den tiende landeplagen. Denne tittelen viser at handlingen blir om kristendommen og kritikk. Arnulf Øverland var sterkt imot måten til de som drev på med kirkearbeidet. Denne mannen var imot at teologer ikke ville innse fakta, men kun tro på alt som sto i bibelen. Han har et godt poeng når han nevner dette med treenigheten, ved at han sier at 3=1. Det er mulig at dette kan tolkes som blasformi, spesielt i 1933.

Når Gud skapte verden og til og djevelen ble skapt så burde kanskje Gud ikke bli så sur når vi gjør noe gale? Det er vell ikke det at det er blasformi og Gud bespottelse, men at teologene er redd for at noen skal finne ut at det ikke er noen logik i det som står i bibelen eller alle fortellingene om Jesus. At han sendte seg selv ned, for å så dø på korset. Ved det så tok han all synd ifra menneskene. Uten at menneskeheten hadde gjort noe? Så teknisk sett så døde han ikke heller på korset,på grunn av at Gud er udødelig. Så alt blir bare en stor bløff.

Mange av eksemplene til Arnulf leder opp til at det ikke er noen Gud, men det er noen teologer som bestemmer alt. Til og med bibelen er ikke skrevet av Gud eller Jesus. I det nye testamentet så var det utvalgte menn som valgte hvilke bøker som skulle være i det nye testamentet.


Blasfemi

Før var religiøse illusjoner alminnelige også hos ellers fornuftige mennesker. Nu utgjøres menigheten vesentlig av forskruede raringer og av sinker.

En virkelig sterk og alvorlig tro gir sig ganske andre uttrykk. Negrene gir sine guder mat, når de vil opnå noe hos dem, og hjelper ikke det, så vanker der juling. De pryler sine guder, så det er en lyst.

Du ser tydelig gjennom hele teksten forfatterens skepsis og blasfemiske holdninger til kristne og den kritsne tro. Gjennom hele teksten hører vi eksempler på dette, og ovenfor er noen av de tydeligste eksemplene.