Forteller og synsvinkel
Fortelleren i skriftlige tekster er fortelleren i teksten selv. I muntlig fortalt er fortelleren utenfor. Forfatteren må velge hvilken rolle fortelleren skal ha for det fins flere muligheter. F.eks fortelleren er en av personene, fortelleren kan stå utenfor og fortelleren kan være en stemme i teksten. Synsvinkelen i en tekst er det perspektivet eller blikkpunktet som handlingen blir sett fra. Hvem som er forteller avgjør synsvinkelen. Når fortelleren er en av personene heter det personal. Når personen står utenfor er det autoral.
Handlingen
Handling og hendelser er hovedkjennetegn ved fortellene tekster. Oftest er mennesker i sentrum for handlingen. For at det skal bli en fortelling må ulike begivenheter eller hendelser binde seg sammen.
Fortellermåter og kronologi
Kronologi vil si begivenheter følger etter hverandre i tid, men tida i fortellingen trenger ikke å følge den samme tida som i den virkelige handlingen.
Paralleller og kontraster
Vi finner dette i alle fortellinger. Personer eller hendelser kan være satt opp mot hverandre. som f.eks den rike, den feige og den modige. Miljøer kan også bli satt opp mot hverandre. By mot land, kaldt mot varmt miljø osv.
Komposisjon
Strukturen i en fortelling er enkel. Du har en begynnelse med presentasjon av personer og konflikter, en midtdel der handlingen trappes opp og konfliktene utvikler seg, og en avsluttning som gir en eller annen løsning av konfliktene. Denne strukturen finner vi i de fleste fortellinger utenom i nyere tekster hvor det brukes nye uttrykksmåter.
Person- og miljøskildring
Med personskildring i en tekst mener vi ytre og indre egenskaper av personene. Personene kan bli skildret utenfra av fortelleren. Han kan beskrive utseendet eller være måter til personen. Kan også se hvilke metoder forfatteren har brukt for å få frem personligheten til personen. Personen kan også bli skildret indirekte da tenkter vi på det personen tenker, sier og gjør. Replikkene avslør ofte hvordan personene er, hvordan de oppfører seg direkte som hva de sier osv.
Miljøskildring
Miljøskildring i en tekst forteller om stedet og omgivelsene der handlingen foregår. Skildringen av miljøet setter sitt preg på hele teksten. Miljøet kan framstå som lyst og vennlig eller tungt og trykkende. Kan også fortelle hvem personene er og hvilken bakgrunn de har. Miljøet kan bli skildret detaljert eller antydet. Som varierer fra tekst til tekst.
Språklige virkemidler
- Metaforer og sammenlikninger. En metafor er et ord eller uttrykk som i en viss sammenheng gis en fortellende tekst en betydning enn den opprinnelige. Alle bruker metaforer i dagligspråket og vi bruker dem uten å tenke over det. Forfattere bruker ofte orginale metaforer og sammenlikninger, språklige uttrykk du ikke har hørt om. De tilfører språket noe nytt og dermed kan forfatteren få leserne til å se personer, fenomener og situasjoner på en helt ny måte.
Stiltone - ordvalg og setninger
Forfatteren oppnår en spesiell virkning ved å la skriftspråket ligge nær opp til talespråket. Ordvalget og de spesielle bøyningsformene gir teksten en spesiell stiltone. Stiltonen er stemmningen eller atmosfæren i teksten som helhet. Den kan være ironisk, høytidelig, lærd eller folkelig og muntlig.
Å tolke fortellende tekster
Analyse plukker tekstene fra hverandre og forklarer hvordan innhold, komposisjon og språklige virkemidler er med på å skape mening i teksten. Det kan også være flere tolkninger i en tekst. De henger sammen med ulike lesemåter: psykoligisk lesemåte- personenes følelser utvikling og forhold mellom personene. Samfunnsorientert lesemåte er hva slags bilder tekster gir av samfunnet f.eks maktforhold og sosiale forhold. Biografisk lesemåte er sammenhenger mellom innholdet og forfatterens eget liv. Når vi skal forklare innhold og mening i helhet bruker vi noen begreper. Motiv-den konkrete situsasjon. Budskap- hva teksten formidler. Tema- den sentrale ideen eller det menneskelige forholdet teksten handler om.
Detalsjer og helhet: hver setning eller ord i en tekst forteller oss noe.
Å skrive om skrive måten: Ta for deg alle nivåer i språket: ordvalg, ordform metaforer, sammenlikninger og setninger
fredag 12. desember 2008
Sammendrag lyrikk
Lyriske tekster
Forbindelsen mellom lyrikk og musikk er svært tett og har alltid vært det. Ordet lyrikk er gresk og betyr "sang til lyrespill". Lyre var et strenginstrument som dikterne akkompagnerte seg selv på i Hellas. Orfeus var den største og første av alle lyriske diktere. Det har altså alltid vært en sterk forbindelse mellom musikk og lyrikk. I vår tid blir rappere, visesangere og rockepoeter sine tekster kalt "lyrics". Det er altså slik mennesker over hele verden har fått kjennskap av musikk blandet med andre elementer.
Mange slags dikt
Lyrisk framstilling benyttes ofte av den som vil beskrive subjektive stemninger, følelser, tanker og erkjennelser i lyriske tekster. Men det betyr ikke at alle dikt og stemninger er beskrivende tekster. "Vise" av Terje Vesaas er eksempel på fortellende dikt. Her får vi et kjærlighetsforhold som utvikler seg. Dikt og sanger kan også ha som hovedformål å argumentere for saker ( budskap ). F. eks kampdikt og motstandsdikt.
Skriftbildet
Vi har sett at dikt og sanger kan ha forskjellige funksjoner. Er teksten trykt er det skriftbildet, typografien som siganliserer at det er et dikt. Før var det normer og regler du skulle følge vis du skrev dikt. Slike former er det ikke mange av i nyere tid. I det trykte diktet har forfatteren stor frihet på komposisjon og resten av virkemidlen han vil ha med.
Et frosset øyeblikk
Den som vil berette noe velger som regel å gjøre det i en fortellende sjanger som skuespill, spillefilm som er ekspempler på teksttyper der handling spiller stor rolle. En handling har en utstrekning i tid som i slektromaner osv. I lyriske tekster står det stille, istedenfor handlinger er det tilstander. Diktet beskriver mer følelser, tanker og ideer, atmosfære og stemning.
Det almenne-og det personlige
Vi kan si at dikt beskriver det almenne altstå det generelle. Mens de dramatiske og fortellende sjangrene går veien om det konkrete og spesielle. diktet om de som kysser i trappa har en almenngyldihet og tidløshet over seg. Vi føler ikke at vi trenger info om hvor eller når dette finner sted. På roman eller film ville dette bli beskrevet med konkrete mennesker som utførte konkrete handlinger på et spesiellt tidpunkt og en på en spesiellt sted. Dette almenne ved det lyriske er også noe av grunnen til at diktet ofte taler så personlig til leseren.
Et konsentrert uttrykk
Konsentrasjon er også et stort særtrekk i den lyriske sjangeren. Ord er valgt med omhu og er ladet med innhold. Som også krever en spesiell lesemåte. Særtrekk: diktets evne til å allmenngjøre en sansning eller erfaring gjør at det- selv om det er aldri så kort- framstår som en liten verden i seg selv.
Fokus på ordet
Måten noe blir sagt på eller skrevet er ofte det vesentligste i den lyriske teksten. Enkelt ord får større betydning og vi kan si at språket gjør oppmerksomheten på seg selv. Fortellende og dramatiske tekster betyr ikke ordene så veldig mye og kan derfor overføres til andre sjangere. Men det er vanskelig og tenke seg at dikt kan gjøre det samme. Forsøker vi å gjengi diktet i en prosaversjon blir det lett banalt og betydningsløst. Oppmerksomheten på språket i den lyriske sjangeren har også å gjøre med at ordene ofte blir brukt på nye og overraskende måter og i sammenhenger som gjør dem flertydlige. Vi kan slå opp å finne hva et ord betyr, og da finner vi denotasjon.
Rythme, rim, musikalitet
Lyrisk språkbruk er også knyttet til bruken av musikalske elementer. Det er rythme i allslags verbalspråk. Til forskjell fra vanlig tale er lyrikkens bruk av språkets rythme mye mer bevissst. Gjennom betonning, pauser og andre rythme effekter kan vi merke språketspulsslag. Denne pulset bygger et mønster gjennom vers linjene og strofene. Det heter fast rythme. En annen type er fri rythme. At rythmen er fri betyr ikke at den spiller en mindre rolle i diktet, men at rythmemønsteret ikke følger fast rythme. Rimet har flere funskjoner i lyrikk. Det klinger godt, det fester seg lett i hukommelsen, og med gjentakelser av lyder og lydkombinasjoner binder det diktet sammen. Fullrim= Ordene har klanglig fra og med siste trykkesterke vokal. Enderim= når fullrimet blir plassert i enden av en verslinje. Bokstavrim= når to eller flere trykksterke ord i nærheten av hverandre begynner med samme konsonantlyd eller med forskjellige vokal. Lydmalende ord=er når vi bruker verb som etterlikner de virkelige lydene som f.eks smatte, en ulv som uler osv.
Språklige bilder
Språklige bilder forekommer i nesten all slags verbalspråk, men en kan si at de spiller en særlig viktig rolle i lyriske tekster. En av de vanligste bildetypene er metaforene. Metafor er et gresk ord som rett og slett betyr transport. Språklige metaforer oppstår når en tar ordene ut fra dere vanlig plass og transporterer dem til et helt nytt område. Metaforer peker på likhet. Sammenlikning og kliiisje er også veldig utbredt. Besjeiling=når menneskelige trekk og menneskelig besvissthet overføres til noe stofflig, noe ikke menneskelig. Personfisering=er en metafor type som betegner at abstrakte begreper får menneskeskikkelse. Symbolet=begrep vi ofte bruker om et bilde som ikke har en like avgrenset betydning som bildetypene hittil har tatt for oss. Allegorien=er en tekst som i sin helhet står for noe annet, det vil si at hvert enkelt bilde i teksten kan oversettes til dette andre planet.
Lyrisk prosa
I dette kapittelet har vi forsøkt å peke på noen vesentlige sider ved lyriske tekser, og vi har sett at dikt og sangtekster er sjangrer der den lyriske språkbruken er særlig domminerende. dette finner vi også utfor den lyriske sjangeren. Lyriske pauser= personbeskrivelse, tanke referat, naturskildring= handling.
Musikkvideoen-sammensatt tekst
Musikkvidoen er en sjanger der sangtekst, bilde og musikk samarbeider om å vekke vår oppmerksomhet. Det er egentlig en reklamevideo for den reklamerer for en artist eller en sang. Musikvidoen har utviklet seg til på bli en sjanger med en helt særpreget kuntnerrisk uttryksmåte. Vi operer med tre hovedtyper innenfor musikkvidoen: konsertvideoen, den fortellende musikkvidoen og den beskrivende musikkvidoen.
Om å tolke lyriske tekster
En tekst vil si oss noe, den har noe å si oss. Hittil i dette kapitelet har vi sett mest på hvordan den sier det. En tolkning må i tillegg forsøke å formulure hva teksten har å si. Det fins ingen fasit, det er ikke en riktig måte å si det på. Det er din tolkning som gjelder. Hver tekst har sitt særpreg og nettopp det du syns er det mest karakteriske ved den, bør få en sentral plass i tolkningen. Det følgende forslaget til momenter og rekkefølge i en skriftlig tolkning må du derfor ikke føle det bundet av. Disse punket finner du på side 45 i grip teksten.
Forbindelsen mellom lyrikk og musikk er svært tett og har alltid vært det. Ordet lyrikk er gresk og betyr "sang til lyrespill". Lyre var et strenginstrument som dikterne akkompagnerte seg selv på i Hellas. Orfeus var den største og første av alle lyriske diktere. Det har altså alltid vært en sterk forbindelse mellom musikk og lyrikk. I vår tid blir rappere, visesangere og rockepoeter sine tekster kalt "lyrics". Det er altså slik mennesker over hele verden har fått kjennskap av musikk blandet med andre elementer.
Mange slags dikt
Lyrisk framstilling benyttes ofte av den som vil beskrive subjektive stemninger, følelser, tanker og erkjennelser i lyriske tekster. Men det betyr ikke at alle dikt og stemninger er beskrivende tekster. "Vise" av Terje Vesaas er eksempel på fortellende dikt. Her får vi et kjærlighetsforhold som utvikler seg. Dikt og sanger kan også ha som hovedformål å argumentere for saker ( budskap ). F. eks kampdikt og motstandsdikt.
Skriftbildet
Vi har sett at dikt og sanger kan ha forskjellige funksjoner. Er teksten trykt er det skriftbildet, typografien som siganliserer at det er et dikt. Før var det normer og regler du skulle følge vis du skrev dikt. Slike former er det ikke mange av i nyere tid. I det trykte diktet har forfatteren stor frihet på komposisjon og resten av virkemidlen han vil ha med.
Et frosset øyeblikk
Den som vil berette noe velger som regel å gjøre det i en fortellende sjanger som skuespill, spillefilm som er ekspempler på teksttyper der handling spiller stor rolle. En handling har en utstrekning i tid som i slektromaner osv. I lyriske tekster står det stille, istedenfor handlinger er det tilstander. Diktet beskriver mer følelser, tanker og ideer, atmosfære og stemning.
Det almenne-og det personlige
Vi kan si at dikt beskriver det almenne altstå det generelle. Mens de dramatiske og fortellende sjangrene går veien om det konkrete og spesielle. diktet om de som kysser i trappa har en almenngyldihet og tidløshet over seg. Vi føler ikke at vi trenger info om hvor eller når dette finner sted. På roman eller film ville dette bli beskrevet med konkrete mennesker som utførte konkrete handlinger på et spesiellt tidpunkt og en på en spesiellt sted. Dette almenne ved det lyriske er også noe av grunnen til at diktet ofte taler så personlig til leseren.
Et konsentrert uttrykk
Konsentrasjon er også et stort særtrekk i den lyriske sjangeren. Ord er valgt med omhu og er ladet med innhold. Som også krever en spesiell lesemåte. Særtrekk: diktets evne til å allmenngjøre en sansning eller erfaring gjør at det- selv om det er aldri så kort- framstår som en liten verden i seg selv.
Fokus på ordet
Måten noe blir sagt på eller skrevet er ofte det vesentligste i den lyriske teksten. Enkelt ord får større betydning og vi kan si at språket gjør oppmerksomheten på seg selv. Fortellende og dramatiske tekster betyr ikke ordene så veldig mye og kan derfor overføres til andre sjangere. Men det er vanskelig og tenke seg at dikt kan gjøre det samme. Forsøker vi å gjengi diktet i en prosaversjon blir det lett banalt og betydningsløst. Oppmerksomheten på språket i den lyriske sjangeren har også å gjøre med at ordene ofte blir brukt på nye og overraskende måter og i sammenhenger som gjør dem flertydlige. Vi kan slå opp å finne hva et ord betyr, og da finner vi denotasjon.
Rythme, rim, musikalitet
Lyrisk språkbruk er også knyttet til bruken av musikalske elementer. Det er rythme i allslags verbalspråk. Til forskjell fra vanlig tale er lyrikkens bruk av språkets rythme mye mer bevissst. Gjennom betonning, pauser og andre rythme effekter kan vi merke språketspulsslag. Denne pulset bygger et mønster gjennom vers linjene og strofene. Det heter fast rythme. En annen type er fri rythme. At rythmen er fri betyr ikke at den spiller en mindre rolle i diktet, men at rythmemønsteret ikke følger fast rythme. Rimet har flere funskjoner i lyrikk. Det klinger godt, det fester seg lett i hukommelsen, og med gjentakelser av lyder og lydkombinasjoner binder det diktet sammen. Fullrim= Ordene har klanglig fra og med siste trykkesterke vokal. Enderim= når fullrimet blir plassert i enden av en verslinje. Bokstavrim= når to eller flere trykksterke ord i nærheten av hverandre begynner med samme konsonantlyd eller med forskjellige vokal. Lydmalende ord=er når vi bruker verb som etterlikner de virkelige lydene som f.eks smatte, en ulv som uler osv.
Språklige bilder
Språklige bilder forekommer i nesten all slags verbalspråk, men en kan si at de spiller en særlig viktig rolle i lyriske tekster. En av de vanligste bildetypene er metaforene. Metafor er et gresk ord som rett og slett betyr transport. Språklige metaforer oppstår når en tar ordene ut fra dere vanlig plass og transporterer dem til et helt nytt område. Metaforer peker på likhet. Sammenlikning og kliiisje er også veldig utbredt. Besjeiling=når menneskelige trekk og menneskelig besvissthet overføres til noe stofflig, noe ikke menneskelig. Personfisering=er en metafor type som betegner at abstrakte begreper får menneskeskikkelse. Symbolet=begrep vi ofte bruker om et bilde som ikke har en like avgrenset betydning som bildetypene hittil har tatt for oss. Allegorien=er en tekst som i sin helhet står for noe annet, det vil si at hvert enkelt bilde i teksten kan oversettes til dette andre planet.
Lyrisk prosa
I dette kapittelet har vi forsøkt å peke på noen vesentlige sider ved lyriske tekser, og vi har sett at dikt og sangtekster er sjangrer der den lyriske språkbruken er særlig domminerende. dette finner vi også utfor den lyriske sjangeren. Lyriske pauser= personbeskrivelse, tanke referat, naturskildring= handling.
Musikkvideoen-sammensatt tekst
Musikkvidoen er en sjanger der sangtekst, bilde og musikk samarbeider om å vekke vår oppmerksomhet. Det er egentlig en reklamevideo for den reklamerer for en artist eller en sang. Musikvidoen har utviklet seg til på bli en sjanger med en helt særpreget kuntnerrisk uttryksmåte. Vi operer med tre hovedtyper innenfor musikkvidoen: konsertvideoen, den fortellende musikkvidoen og den beskrivende musikkvidoen.
Om å tolke lyriske tekster
En tekst vil si oss noe, den har noe å si oss. Hittil i dette kapitelet har vi sett mest på hvordan den sier det. En tolkning må i tillegg forsøke å formulure hva teksten har å si. Det fins ingen fasit, det er ikke en riktig måte å si det på. Det er din tolkning som gjelder. Hver tekst har sitt særpreg og nettopp det du syns er det mest karakteriske ved den, bør få en sentral plass i tolkningen. Det følgende forslaget til momenter og rekkefølge i en skriftlig tolkning må du derfor ikke føle det bundet av. Disse punket finner du på side 45 i grip teksten.
Analyse av Månemannen
Månemannen er fremført av bandet Vamp. Teksten er skrevet av Ingvar Hovland, melodien er komponert av Øyvind Stavland. Vamp ble etablert tidlig på 1990 tallet. Månemannen ble utgitt i september 2002.Teksten handler om nattens siste minutt før daggry, sangen er bygd opp tradisjonelt. Hver strofe er med 4 verselinjer og annen hver linje rimer. Vi ser et bildet på natt og dag, der vi kanskje synes natten er en ond tid mens dagen er god. Vi synes sangen gir et frempek mot bedre tider, eller at en mørk tid er over. Eks ”Snart vekker solen verden ut av transen, strålen sprekker og vampyren dør.” Sangen gir oss ikke en historie, men bare mange forskjellige beskrivelser av tiden på døgnet. Virkemidlene som er med i teksten, er parrim der første linje rimer på tredje, og andre linje rimer på fjerde igjennom hele sangen i hver strofe. Hver strofe inneholder fire verselinjer unntatt refrenget som inneholder to. Vi finner gjentakelse i denne teksten som for eksempel ”Her er månemannen” som blir gjentatt fire ganger i refrenget. Teksten innledes med å beskrive at natten er snart over. Temaet i sangen handler om natten og dens reise til månen. Budskapet i teksten er at på denne tiden på døgnet.Vi syntes det er en fengende sang.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
