Intervju med en muslim

Uansett hvor i verden du er vil du møte mennesker med ulik oppfatning av religionen, tilhengere eller ikke-tilhengere. Jeg har pratet med en 19 år gammel gutt som selv er muslim om hvordan han ser på, og praktiserer sin religion. Vi snakket også om hvordan det har vært for han å vokse opp i Norge som muslim.

Hvor lenge har du bodd i Norge?
Jeg er født i Norge og har levd her hele livet mitt. Jeg har vært i Kurdistan fem ganger. Jeg var der noen ganger da jeg var mindre, mens 3 år på rad de siste årene.

Hvordan er en vanlig dag i familien din og følger du rutinene med å be fem ganger til dagen?

Jeg velger som regel hva jeg vil gjøre selv. Som regel skal man spise middag sammen med familien, men vi pleier ikke å gjør det en gang. Bønnen er en ting jeg tar veldig serriøst, og man skal eller bør be fem ganger om dagen. Har jeg fri fra jobben prøver jeg å be, men det er ikke alltid jeg får tid til det. Det blir mye tv-titting blant foreldrene mine som normale foreldre.

Hvodan kom dine foreldre til Norge?
Farfar dro til Sverige for å finne seg en jobb, men han kom til Norge etter dette. Men det var i Sverige han møtte mamma. Og de bestemte seg for å flytte til Norge og jobbet her.

Hvordan har det vært for deg å gå på en skole hvor flesteparten ikke var muslimer men kristne?

De jeg gikk i klassen med var ikke særlig kristne. Man er jo annerledes, men jeg har klart å fått den respekten alle andre har fått. Det er veldig moro å være litt annerledes, du får mer oppmerksomhet.

Hvordan opplevde du KRL-undervisningen eller religionfag på skolen?

På barneskolen ble de med annen religion satt på en annen gruppe, og ble splittet fra resten av klassen. Vi hadde eget opplegg der vi dro til synagoger osv og det var spennende. Men dette var da var faget kristendom. På ungdomsskolen hadde vi faget KRL, og da lærte vi mye om islam og andre religioner. På videregående var det masse annet, så jeg vil ikke si at vi hadde mye mer om kristendommen enn om de andre religionene.

Hvordan praktiserer du din egen religion?

Jeg prøver å be så mye som jeg klarer. Jeg prøver å følge opp høytidene som id og jul. Jeg faster ikke noe spessielt men prøver mitt beste, og pilegrimsreise er en del av religionen, men det har jeg ikke gjort, og vet ikke om jeg noen gang kommer til å gjøre heller.

Ser du på deg selv som liberal eller konservativ i forhold til de muslimene du kjenner?
Jeg er veldig liberal. Man skal jo prøve å følge opp og be 5 ganger daglig. I forhold til det jeg burde i islam, ser jeg ein del på TV og andre ting. Jeg er veldig streng når det komme til mat og på hva jeg spiser, så i matveien kan man si at jeg er konservativ.

Har du mange venner som ikke er muslimer?
85 % av vennene mine er ikke muslimer. Det forandrer seg jo siden man slutter på skolen og sånn, for da skilles man.

Når du snakker om din religion med andre folk, hvordan reagerer de da, er de fordømmende?

Noen er veldig strenge, mens andre blir sure på måten jeg tolker islam. F. eks hvis det er firmafester og jeg ikke blir med fordi det blir veldig sent så kan det hende de blir sure. Ellers kan de være som regel veldig nysgjerrige på hvordan jeg ser på ting og tolker ting.


Synes du det er litt for mye fokus på religion i hverdagen?

Det spørs litt på debattene rundt. Rundt 11.september var det veldig mye fokus på religion, og nå er det fokus på f.eks hijab. Alt fokuset på det gjør at det blir mer nysgjerrighet på hvordan man ser på situasjonene.

Føler du at du eller noen du kjenner, på noen som helst måte har blitt diskriminert med tanke på jobbsøking eller skole?

Egentlig ikke. Det blir mer det man ser på TVEN, f.eks at noen sender inn to jobbsøknader med et norsk navn og det egentlige navnet sitt? Men så er det den med det norske navnet som får jobben. Selv om søknadene er veldig like. Det er jeg litt redd for selv også, men det er ting jeg ikke vet noe om fordi jeg ikke selv har spurt hvorfor jeg ikke fikk jobben de stedene jeg har søkt, hvor jeg ikke fikk jobben.

Det har vært mye fokus på at utlendinger som kommer til Norge skal skaffe seg jobb, lære seg språket, tilpasse seg det norske samfunn osv. Hvordan synes du muslimer som har kommet til Norge har klart denne ”oppgaven”?

Jeg synes muslimer har klart å tilpasse seg ganske bra. Det fokuseres veldig mye på de som ikke klarer det, og lite på de som faktisk har klart det. Noen synes jeg har tilpasset seg litt for godt, med mye festing, drikking osv.

Møtet med Ove Sørskår

Han startet med å møte klassen med å fortelle om hvorfor han ble buddhist, og en stor av grunnen var holdningen til ikke-vold i buddhismen. Tingen med ikke vold gjaldt ikke bare med mennesker men også med ting som vi ikke tenker over, med andre ord insekter og dyr. Du skulle ikke drepe små dyr og innsekter, og dette var viktig for han og buddhisten. Han fortalte også om at han hadde rotter i huset. De fleste ville drept rottene eller kastet de langt vekk fra huset, mens Ove fanget rottene og slapp de ut i naturen igjen.



Mye av poenget var at man kunne bli tilgitt for sine handlinger. Man skulle bare vise at man brydde seg. Men det er jo ikke alltid man kan unngå å drepe. Han fortalte at hvis et stort rovdyr kommer springende mot deg med et dødelig blikk så er det lovt å bruke selvforsvar og drepe denne. Mye av grunnen til hans gode holdninger til dette dreier seg om karma. Hvis du dreper dyr, innsekter eller gjør dårlige handlinger vil dette føre til en dårlig karma. Og dette vil si å få minsket muligheten for å oppnå nirvana.

Ingen i familien til Ove er buddhister men dette takler han bra. Han feirer fortsatt jul selv om dette ikke har noe med buddhismen å gjøre. Men ingen av de andre er særlig religiøse, og han klarer seg fint som buddhist. •

Ove fortalte også litt om det buddhistiske miljøet rundt omkring i vårt område. Det var egentlig delt opp i to hvor de hvite buddhistene tilhørte den ene gruppen mens vanlige asiatiske buddhister tilhørte den andre. Det er ett godt miljø i den gruppen og de inviterer hverandre og samles til felleskap under høytider.

Jeg syntes at møtet med Ove Sørskår var bra. Det ga meg et bedre inntrykk og jeg fikk en bedre forståelse av hva denne religionen gikk ut på. Buddhismen er fra en helt annen kultur og dermed virket dette veldig spennende å høre på. Han var flink til å fortelle å svare på diverse spørsmål som kom fra publikum.

Takk Ove!

(L) Hedda Gabler (L)

Hedda Gabler er et skuespill som Henrik Ibsen har skrevet. Dette er et dramastykke. . Dette foregår over to dager hjemme i en villa. Villaen er Tesman sin. I dramastykket møter vi følgende personer: Jørgen Tesman som er stipendiat i kulturhistorie, Fru. Hedda Tesman som er hans hustru, Frøken Juliane Tesman som er hans tante, Fru. Elvsted som er en venninne av Hedda, Assessor Brack husvenn av Hedda, Eilert Løvborg som er tørrlagt alkoholiker og forfatter, og vi møter også tjeneste piken til Jørgen og Hedda som heter Berte.

Det foregår når Jørgen og Hedda har kommet hjem fra bryllupsreisen sin som varte et halvt år. Jørgen brukte store deler av denne reisen på sine studier.Hedda Gabler er hovedpersonen i dette dramastykket. Hun er datter av general Gabler.

Rene Descartes

Rene Descartes var en kjent mann som ble født 1596 i Tours som ligger i Frankrike. Han hadde en bra utdannelse innen filosofi og andre viktige fag. Denne kjente mannen hadde mye arbeid innnen matematikk, altså det kartesiske koordinatsystemet som er oppkalt etter ham. I 1969 fikk han innbud til Sverige. Det var dronningen Kristina som skulle bli undervist. Når han kom til Sverige så merket Rene at klimaet var meget anderledes. Derfor ble han syk og han døde av lungebetennelse.

Descartes var fra en adelig slekt. Han fikk sin første utdanning ved jesuittkollegiet La Flèche. Rene levde mange år i Paris før han senere fordypet seg i studier og gikk i utenlandsk krigstjeneste. Han deltok blant annet i trettiårskrigen, og foretok andre omfattende reiser i Europa.

Descartes mente at vi kunne bruke matematikken på alle områder når vi leter etter kunnskap. Vi kan analysere problemer ned til hvert minste og enkleste spørsmål. Vi kan så bevise og sette svarene sammen slik som vi gjør med store regnestykker. Hvis du tror på dette innenfor kunnskapsteorien så kalles det rasjonalismen. Kunnskapen kommer fra fornuften.

Kilder:
http://www.filosofi.no/desc.html
http://www.snl.no/Ren%C3%A9_Descartes

Tirsdag 27.april

En sammensatt tekst inneholder flere ulike uttrykksmåter. Musikkvideoen for eksempel kombinerer gjerne bilder, dans, musikk og ord. De forskjellige uttrykksmåtene virker sammen og skaper en helhet. Når vi hører begrepet tekst, tenker vi gjerne på ord som er skrevet ned.Det er litt på samme måten som når vi lager en matrett: Den ferdige retten er mer enn summen av ingrediensene. Men vi kan bruke ordet også om andre uttrykksmåter enn ord og skrift. En tekst kan for eksempel være tale, fotografi, kropps-språk, tegninger, typografi og musikk.

Sms språket

Kristian Håvarstein: E dr ikje i mårå.

-Er der ikke i morgen.

Du kan se at det er mye forkorting i ordene. Her skriver man E istedenfor er, dr istedenfor der, ikje istedenfor ikke, og i mårå istedenfor i morgen.

Aleksander b: Korti e dt trening i dag?

Istedenfor å skrive når så skriver han korti, noe som kommer fra dialekten i stavanger. Her har man forkortninger som e og dt, istedenfor er og det.

Morten: Seie du t guillermo eg komme litt seint? har vert hos tannlegen

Her ser man man sier t istedenfor til. Morten skriver et Egennavn uten stor bokstav. Han forlenger ett ord med en bokstav med å skrive seint istedenfor sent. Neste setning starter med liten bokstav istedenfor stor.

Oppgaver

1.) Nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie.

2.) I Norge er nasjonalmålet og majoritetsmålet det samme språket – norsk. Men i noen tilfeller kan man finne nasjonalspråk i forskjellige varianter.

3.) I områder som Afrika kan man finne mange forskjellige språk der er nasjonsmålet gjerne europeiske kolonispråk som engelsk, fransk eller portugisisk. Mens de fleste innbyggerne har et helt annet morsmål.


4.) Grunner til at språk sprer seg til nye områder er, media, innvandring og immigrering.

5.) Førstavingar: an- (anta), be-(betale), for- (fortelje) og unn - (unnskylde)
Endingar: - else(bokmål værelse) og -het/-heit (bokmål sannhet)

6.) I 1814 trer riksforsamlingen sammen på Eidsvoll og vedtar grunnloven vår, og i 1905 blir Norges union med Sverige brutt. Dette fører til en sterkere nasjonalfølelse, og folk vil gjerne ha et eget språk etter den dansk-norske språkunionen med Danmark.

7.) Fornorsking vil si å finne et norsk ord i stedet for et engelsk ord. Norvagisering vil si å skrive et engelsk ord med norsk ortografi, for eksempel gaid=guide, og sørvis = service.

8.) Ettersom engelskspråket stadig sniker seg inn gjennom media og imigrering, frykter mange for fremtiden til norskspråket. Stadig flere engelske ord blir brukt i den norske dagligtalen, og Språkrådet mener derfor det er viktig med språklig miljøvern for å verge det norske språket.