Det skjer en progressiv forandring i det norske språk. Man får hele tiden noen småord fra andre land som man fletter inn i det norske språk. En stor grunn til dette er globalisering. Globalisering er at verden er blitt ”mindre” med tanke på at media skriver så mye om alle land. Du reiser mye mer, flytter til andre land, leser på nettet på engelsk, og man får så mye informasjon om det som skjer i andre land at man føler at Kina er rett rundt hjørnet.
Folk ser mye mer engelske serier og filmer fra man er ung av, og dermed lærer man engelske ord hele tiden. Man lærer raskest andre språk fra tidligst mulig ung alder, og når man ser så mye engelske programmer fra ung alder så lærer man språket veldig fort. Og dermed flettes det inn småord hele tiden til det norske språk
fredag 1. april 2011
fredag 4. mars 2011
Analyse av retorikk, artikkelsjangeren og reklame
Hva er retorikk?
Retorikk er læren om talekunst. Det var i hvert fall det da uttrykket ble "oppfunnet" allerede i oldtiden. Selv om retorikken er en gammel kunst har den aldri gått av moten, og fremdeles er det mange forskere som diskuterer og skriver om retorikk.
retorikken delt i tre:
Retorisk praksis: det du eller jeg faktisk sier eller skriver
Retorisk teori: læren om retorikk, hvordan du og jeg bruker retorikk for å overbevise hverandre
Retorisk analyse og kritikk: hvordan en forsker kan analysere den retorikken vi har brukt
Reklame
Er det en norsk eller utenlandsk reklame?
Hvem er avsender? (Hvem står bak reklamen?)
Hvilket medium framstår reklamen i?
Hvem er målgruppe for denne reklamen?
Er det brukt modeller?
Hvilke farger er brukt i reklamen? Hvilken rolle spiller fargebruken?
Hvordan er lyssettinga?
Hvilke bildeutsnitt er brukt?
Hvordan er forholdet mellom tekst og bilde(r)/grafikk/tegning(er)?
Finner du noen symboler eller logoer? Hvilken betydning har disse?
Beskriv det du ellers ser eller hører i reklamen. Kan du finne virkemidler du ikke har nevnt til nå?
Artikkelsjangeren
- en resonnerende sjanger. Saken skal stå i sentrum og avsenderen skal ha en seriøs og saklig holdning til emnet.Resonnerende tekster er argumenterende tekster.
Ulike oppgaveformuleringer:
Å gjøre greie for betyr å forklare hvordan et saksforhold henger sammen. Det er ikke meningen at du skal skrive hva du selv mener. Man ønsker en så objektiv fremstilling som mulig. Noen ganger kan det imidlertid være en del av oppgaven at du skal gjøre greie for ditt eget syn. Å presentere og forklare brukes synonymt med å gjøre greie for.
Å kommentere betyr at du sier din mening om en sak. Da har du lov til å være personlig, men det betyr ikke at du kan være usaklig. I avisene finner vi kommentarspalter der journalister og andre knytter personlige tanker til f.eks. kulturelle og politiske saker.
Å drøfte betyr at du skal se en sak fra flere sider. Ofte vil det være nødvendig først å gjøre greie for hvilke syn som er vanlige eller mulige, før man deretter setter disse opp mot hverandre. Start også med definisjoner og tolkning av påstandene som skal drøftes. Idealet er en objektiv fremstilling.
Å vurdere vil si å kommentere om noe er galt eller rett, fint eller stygt og godt eller vondt. Et synonym er å ta stilling til. Når man vurderer gjør man det på bakgrunn av egne verdier og meninger, så derfor er det viktig at man redegjør for grunnlaget for vurderingen.
Vanligvis vil en artikkel inneholde:
grei ut-del
drøftingsdel
vurderingsdel
Retorikk er læren om talekunst. Det var i hvert fall det da uttrykket ble "oppfunnet" allerede i oldtiden. Selv om retorikken er en gammel kunst har den aldri gått av moten, og fremdeles er det mange forskere som diskuterer og skriver om retorikk.
retorikken delt i tre:
Retorisk praksis: det du eller jeg faktisk sier eller skriver
Retorisk teori: læren om retorikk, hvordan du og jeg bruker retorikk for å overbevise hverandre
Retorisk analyse og kritikk: hvordan en forsker kan analysere den retorikken vi har brukt
Reklame
Er det en norsk eller utenlandsk reklame?
Hvem er avsender? (Hvem står bak reklamen?)
Hvilket medium framstår reklamen i?
Hvem er målgruppe for denne reklamen?
Er det brukt modeller?
Hvilke farger er brukt i reklamen? Hvilken rolle spiller fargebruken?
Hvordan er lyssettinga?
Hvilke bildeutsnitt er brukt?
Hvordan er forholdet mellom tekst og bilde(r)/grafikk/tegning(er)?
Finner du noen symboler eller logoer? Hvilken betydning har disse?
Beskriv det du ellers ser eller hører i reklamen. Kan du finne virkemidler du ikke har nevnt til nå?
Artikkelsjangeren
- en resonnerende sjanger. Saken skal stå i sentrum og avsenderen skal ha en seriøs og saklig holdning til emnet.Resonnerende tekster er argumenterende tekster.
Ulike oppgaveformuleringer:
Å gjøre greie for betyr å forklare hvordan et saksforhold henger sammen. Det er ikke meningen at du skal skrive hva du selv mener. Man ønsker en så objektiv fremstilling som mulig. Noen ganger kan det imidlertid være en del av oppgaven at du skal gjøre greie for ditt eget syn. Å presentere og forklare brukes synonymt med å gjøre greie for.
Å kommentere betyr at du sier din mening om en sak. Da har du lov til å være personlig, men det betyr ikke at du kan være usaklig. I avisene finner vi kommentarspalter der journalister og andre knytter personlige tanker til f.eks. kulturelle og politiske saker.
Å drøfte betyr at du skal se en sak fra flere sider. Ofte vil det være nødvendig først å gjøre greie for hvilke syn som er vanlige eller mulige, før man deretter setter disse opp mot hverandre. Start også med definisjoner og tolkning av påstandene som skal drøftes. Idealet er en objektiv fremstilling.
Å vurdere vil si å kommentere om noe er galt eller rett, fint eller stygt og godt eller vondt. Et synonym er å ta stilling til. Når man vurderer gjør man det på bakgrunn av egne verdier og meninger, så derfor er det viktig at man redegjør for grunnlaget for vurderingen.
Vanligvis vil en artikkel inneholde:
grei ut-del
drøftingsdel
vurderingsdel
onsdag 12. januar 2011
Javel
En landeplage.
Kristendommen er den tiende landeplagen. Denne tittelen viser at handlingen blir om kristendommen og kritikk. Arnulf Øverland var sterkt imot måten til de som drev på med kirkearbeidet. Denne mannen var imot at teologer ikke ville innse fakta, men kun tro på alt som sto i bibelen. Han har et godt poeng når han nevner dette med treenigheten, ved at han sier at 3=1. Det er mulig at dette kan tolkes som blasformi, spesielt i 1933.
Når Gud skapte verden og til og djevelen ble skapt så burde kanskje Gud ikke bli så sur når vi gjør noe gale? Det er vell ikke det at det er blasformi og Gud bespottelse, men at teologene er redd for at noen skal finne ut at det ikke er noen logik i det som står i bibelen eller alle fortellingene om Jesus. At han sendte seg selv ned, for å så dø på korset. Ved det så tok han all synd ifra menneskene. Uten at menneskeheten hadde gjort noe? Så teknisk sett så døde han ikke heller på korset,på grunn av at Gud er udødelig. Så alt blir bare en stor bløff.
Mange av eksemplene til Arnulf leder opp til at det ikke er noen Gud, men det er noen teologer som bestemmer alt. Til og med bibelen er ikke skrevet av Gud eller Jesus. I det nye testamentet så var det utvalgte menn som valgte hvilke bøker som skulle være i det nye testamentet.
Blasfemi
Før var religiøse illusjoner alminnelige også hos ellers fornuftige mennesker. Nu utgjøres menigheten vesentlig av forskruede raringer og av sinker.
En virkelig sterk og alvorlig tro gir sig ganske andre uttrykk. Negrene gir sine guder mat, når de vil opnå noe hos dem, og hjelper ikke det, så vanker der juling. De pryler sine guder, så det er en lyst.
Du ser tydelig gjennom hele teksten forfatterens skepsis og blasfemiske holdninger til kristne og den kritsne tro. Gjennom hele teksten hører vi eksempler på dette, og ovenfor er noen av de tydeligste eksemplene.
Kristendommen er den tiende landeplagen. Denne tittelen viser at handlingen blir om kristendommen og kritikk. Arnulf Øverland var sterkt imot måten til de som drev på med kirkearbeidet. Denne mannen var imot at teologer ikke ville innse fakta, men kun tro på alt som sto i bibelen. Han har et godt poeng når han nevner dette med treenigheten, ved at han sier at 3=1. Det er mulig at dette kan tolkes som blasformi, spesielt i 1933.
Når Gud skapte verden og til og djevelen ble skapt så burde kanskje Gud ikke bli så sur når vi gjør noe gale? Det er vell ikke det at det er blasformi og Gud bespottelse, men at teologene er redd for at noen skal finne ut at det ikke er noen logik i det som står i bibelen eller alle fortellingene om Jesus. At han sendte seg selv ned, for å så dø på korset. Ved det så tok han all synd ifra menneskene. Uten at menneskeheten hadde gjort noe? Så teknisk sett så døde han ikke heller på korset,på grunn av at Gud er udødelig. Så alt blir bare en stor bløff.
Mange av eksemplene til Arnulf leder opp til at det ikke er noen Gud, men det er noen teologer som bestemmer alt. Til og med bibelen er ikke skrevet av Gud eller Jesus. I det nye testamentet så var det utvalgte menn som valgte hvilke bøker som skulle være i det nye testamentet.
Blasfemi
Før var religiøse illusjoner alminnelige også hos ellers fornuftige mennesker. Nu utgjøres menigheten vesentlig av forskruede raringer og av sinker.
En virkelig sterk og alvorlig tro gir sig ganske andre uttrykk. Negrene gir sine guder mat, når de vil opnå noe hos dem, og hjelper ikke det, så vanker der juling. De pryler sine guder, så det er en lyst.
Du ser tydelig gjennom hele teksten forfatterens skepsis og blasfemiske holdninger til kristne og den kritsne tro. Gjennom hele teksten hører vi eksempler på dette, og ovenfor er noen av de tydeligste eksemplene.
fredag 7. januar 2011
Javel.
Kristofer var en mann ble født i Oppdal den 19 Februar 1878. Han er en norsk forfatter som skriver på landsmål på en ildfull måte.
”Dansen” er en Modernistisk tekst. Det fortelles om satan i denne teksten. Videre i teksten blir det mer og mer munter. ”Men dansen går - Alltid flyg nye syngjande fram dansesletta” Omstendighetene blir endret, og menneskene kan danse på en danseslette og satan mister makt.
Det er bygd opp av 4 verslinjer, der de 2 første inneholder 5 strofer, den tredje inneholder 4 strofer og den siste inneholder 3 strofer.
Fødd i går av Halldis Moren Vesaas
Diktet inneholder en del rim som virker som et godt virkemiddel. Halldis Moren Vesaas har gitt ut 8 diktsamlinger. 6 av disse ble publisert mellom 1929-1949. Diktet inneholder 3 verslinjer, hvor hver verslinje inneholder 8 strofer. Strofe 1 og 3, 2 og 4, 5 og 8 , 6 og 7 rimer.
”Dansen” er en Modernistisk tekst. Det fortelles om satan i denne teksten. Videre i teksten blir det mer og mer munter. ”Men dansen går - Alltid flyg nye syngjande fram dansesletta” Omstendighetene blir endret, og menneskene kan danse på en danseslette og satan mister makt.
Det er bygd opp av 4 verslinjer, der de 2 første inneholder 5 strofer, den tredje inneholder 4 strofer og den siste inneholder 3 strofer.
Fødd i går av Halldis Moren Vesaas
Diktet inneholder en del rim som virker som et godt virkemiddel. Halldis Moren Vesaas har gitt ut 8 diktsamlinger. 6 av disse ble publisert mellom 1929-1949. Diktet inneholder 3 verslinjer, hvor hver verslinje inneholder 8 strofer. Strofe 1 og 3, 2 og 4, 5 og 8 , 6 og 7 rimer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
