Begreper med forklaring fra side 85-99

Dramaturgi-hvordan handlingen er bundet sammenKomposisjon- hvordan teksten er satt sammenFunksjon- hvilken virkning har forskjellige tingPlanting- når en person gjør noe dagligdags i filmen (som blir et frampek på noe)Høsting- når tilskueren forstår hva frampeket pekte tilAristotelesk dramaturgi- kallenavn på det mønsteret vi bruker når vi bygger opp en tekst eller et skuespillStandarddramaturgi- et annet kallenavn på mønsteretPresentasjonen- første delen i handlingen. Her presenteres personer osv.Huskeregel med p-er- første del av handlingen skal gi en presentasjon av person, plass og problemKonflikten- andre del i handlingen. Her møter vi problemet som er viktig for resten av handlingen. I denne delen starter spenningen.Det første vendepunktet- det som innleder konnfliktdelenPeripeti- betyr ”der handlingen slår om til motsetningen si”, og er vendepunktet mellom del to og del tre.Det andre vendepunktet- er det vanlige navnet på vendepunktet mellom del to og del tre. Inneholder forutsetningen for at konflikten etter hvert blir løst.Løsningen- er den tredje delen av handlingen, og er en følge av hva som skjer i det andre vendepunktet.Flerhandlingsdramaturgi (multiplot)- stykker eller filmer hvor ulike handlinger skjer på samme tid, og blir etter hvert flettet inn i hverandre i filmfortellingen.Tilstandsdramaturgi (syklisk dramaturgi)- stykker eller filmer som ikke er opptatt av å fortelle om handlingen, men som heller skildrer noe som skjer om og om igjen.Sirkelkomposisjon- tiden framstår ikke som en vannrett linje, men som en sirkel hvor fortellingen ”biter seg selv i halen”.Det vestlige teateret- teateret som blir i hovedsak spilt i vestenGlobalisering- at et fenomen strekker seg ut på kloden, at det blir globalt.Bollywood-film- film fra bollywood. Svært utbredd i Midtøsten. Er en blanding av melodrama og musikal, og handler om kjærlighet og intriger.Anslaget- er den aller første sekvensen som blir vist i en film (under eller rett etter fortekstene).Er kort, ofte bare 1 minutt. Skal få seerne til å følge med videre (vekke oppmerksomheten deres)Pitch- er det første manusutkastet, og er et kort handlingsreferat på ca. 10-20 linjerSynopsis- blir utarbeidet etter pitchen, og ligner på en kort novelle.Treatment- er det neste stadiet, og ligner på en lang novelle.Storyboard- er den spesielle og mediespesifikke uttrykksmåten i filmspråket. Er stadiet etter treatment. I storyboardet blir de sentrale scenene presentert med bildeskisser.Ultratotalt bildeutsnitt- gir stor oversikt i filmenUltranært bildeutsnitt- går tett innpå motivet, og kan i begynnelsen virke forvirrende.Totalbilde- her ser vi f. eks. mennesker på avstandHalvtotal (halvnære) bilde- her er avstanden til personen vi ser ganske kort, lik den avstanden vi pleier ha til folk vi sitter og snakker med.Nærbilde- er et av de aller viktigste virkemidlene som er å finne i filmer. Dette får tilskueren til å identifisere seg med personene. Hvis nærbildet filmer en kroppsdel eller gjenstand er det for at vi skal legge merke til den bestemte tingen.Undervinklet kamera- når kamera filmer fra en lav vinkel.Dette får personene i bildet til å virke sterke eller truende.Overvinklet kamera- når kamera filmer fra en høy vinkel. Dette får personene i bildet til å virke små og puslete.Innstillinger- en innstilling er en sammenhengene filmbit fra kameraet blir satt i gang til det blir stoppet.Klipperytme- blir utgjort av den gjennomsnittlige lengden på innstillingene i en film.

Påstander om Byterminalen

http://www.folkehjelp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=6362
Jeg er enig i dette fordi jeg mener at veldig mange kan kjenne seg igjen i denne musikalen.


http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.5779799
Jeg er enig i det de skriver her. Det med at alle gjorde en strålende framføring da de framførte byterminalen. Selv om det noen ganger kunne være under vanskelige forhold.


http://www.dagsavisen.no/kultur/article350593.ece
Det de skriver her er jeg enig i fordi det er faktisk et realsitisk stykke om hva som av det som skjer på byterminalen og at byterminalen forteller en historie i seg selv siden det blir omtalt av som Stavangers styggeste plass.




http://www.t-a.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080514/KULTUR/281449123
Denne er jeg uenig om fordi jeg mener ikke at stykket kunne blitt spilt hvor som helst i landet slik som de sier her. Da hadde det blitt noe helt annerledes og ikke blitt så bra som det ble.

Personkildring fra byterminalen.

Cecilie er ei jente som bor på gata siden hun har gjort mange dårlige valg i livet sitt. Hun bruker narkotika og har en fortid med Morten som ikke virker så bra. Faren prøver å hente henne hjem for å prøve å hjelpe henne, men hun vil ikke. Hun havner til slutt livløs på en båre etter en overdose. Welat er en syngende, glad og godhjertet kurder. Han kom til Norge pga krig i hjemlandet. Han er altmuligmann på byterminalen, og prøver å hjelpe alle. Dette blir et lite problem for Welat, i og med at alle mener han blander seg i andres problemer. Han blir slått i bakken av ”Norges fremtid” og hans vonde minner fra hjemlandet kommer frem. Liv er ei hyggelig jente som venter på en hun er glad i. Hun har med blomster til sin ”venn” og er veldig glad. Liv ser at bussen hun har ventet på kommer, og blir veldig glad for øyeblikket som endelig har kommet. Hun blir ganske lei seg siden det bare kommer et brev fra personen.

Kommentarer til musikalen "byterminalen"

Scene 1: Jeg syntes det er veldig rart at de spiller skuespill på en byterminal. Når jeg hører ordet "byterminal", tenker jeg når jeg tar bussen hver morgen. Alle de kalde morgenene om vinteren der jeg står å venter på en buss.

Scene 2: Det er snakk om en sulten mann som prøver så godt som kan i livet og klager ikke. Han virker ganske positiv

Scene 3: Her ser du mange optimistiske kommentarene. Det virker som Liv er en meget positiv og hyggelig jente mens Cecilie er en litt småsur jente.

Scene 4: Her ser vi noen frustrerte mennesker som venter på en forsinket buss. De bestemmer seg for å vente sammen og jeg får en følelse av at det er snakk om en god vennegjeng.

Scene 5: Du ser de setter pris på livet og de føler ingen nytte for å klage. De snakker om meningen med livet og at det er noen som ikke har det så bra.Scene 6: Her snakker de om meningen med livet. Jeg syntes de snakker veldig rart i denne scenen.

Scene 7: Hovedtemaet her er om ungdommer og byen. Kjekt å lese at de sier så mye positivt om byen.
Scene 8: I denne scenen er det en mann som heter Kjell som leter etter datteren sin. Når han finner henne, vil ikke hun bli med faren hjem. Det er mye krangel i denne scenen. Scene 9: Dette er en meget trist scene. Liv venter på Njål som kommer med et brev til henne. Det står at kjæresten har truffet en annen, og hun blir veldig lei seg.

Scene 10: Denne scenen var meget uinteressant. Jeg har ikke noe formening om den. Det er veldig mye gjentakelse i nesten hele scenen.Scene 11: De snakker bare litt om hvordan det er på teater. Det var lite spennende som skjedde på scene 11.Scene 12: I begynnelsen snakker de om fremtiden. Og dette er en typisk scene som kunne skjedd i byen. Det starter med en bagatell som ender opp med at Welat ligger blod igjen på bakken. Dramatisk sceneScene 13: Welat forteller om den tunge tiden han har hatt. Det er ikke alle som er like heldige med oppveksten og livet.

Scene 14: Her ser du noen narkomane som er usikre på hva de ska gjøre eller hva de vil. Noen interessante samtaler

Scene 15: Her blir det fortalt om at de heller ville bodd en annen plass. De ser seg rundt på alle heldige mennesker, og skulle ønsket at de hadde det like bra som dem.

Sammendrag novelle

Forteller og synsvinkel
Fortelleren i skriftlige tekster er fortelleren i teksten selv. I muntlig fortalt er fortelleren utenfor. Forfatteren må velge hvilken rolle fortelleren skal ha for det fins flere muligheter. F.eks fortelleren er en av personene, fortelleren kan stå utenfor og fortelleren kan være en stemme i teksten. Synsvinkelen i en tekst er det perspektivet eller blikkpunktet som handlingen blir sett fra. Hvem som er forteller avgjør synsvinkelen. Når fortelleren er en av personene heter det personal. Når personen står utenfor er det autoral.
Handlingen
Handling og hendelser er hovedkjennetegn ved fortellene tekster. Oftest er mennesker i sentrum for handlingen. For at det skal bli en fortelling må ulike begivenheter eller hendelser binde seg sammen.
Fortellermåter og kronologi
Kronologi vil si begivenheter følger etter hverandre i tid, men tida i fortellingen trenger ikke å følge den samme tida som i den virkelige handlingen.
Paralleller og kontraster
Vi finner dette i alle fortellinger. Personer eller hendelser kan være satt opp mot hverandre. som f.eks den rike, den feige og den modige. Miljøer kan også bli satt opp mot hverandre. By mot land, kaldt mot varmt miljø osv.
Komposisjon
Strukturen i en fortelling er enkel. Du har en begynnelse med presentasjon av personer og konflikter, en midtdel der handlingen trappes opp og konfliktene utvikler seg, og en avsluttning som gir en eller annen løsning av konfliktene. Denne strukturen finner vi i de fleste fortellinger utenom i nyere tekster hvor det brukes nye uttrykksmåter.
Person- og miljøskildring
Med personskildring i en tekst mener vi ytre og indre egenskaper av personene. Personene kan bli skildret utenfra av fortelleren. Han kan beskrive utseendet eller være måter til personen. Kan også se hvilke metoder forfatteren har brukt for å få frem personligheten til personen. Personen kan også bli skildret indirekte da tenkter vi på det personen tenker, sier og gjør. Replikkene avslør ofte hvordan personene er, hvordan de oppfører seg direkte som hva de sier osv.
Miljøskildring
Miljøskildring i en tekst forteller om stedet og omgivelsene der handlingen foregår. Skildringen av miljøet setter sitt preg på hele teksten. Miljøet kan framstå som lyst og vennlig eller tungt og trykkende. Kan også fortelle hvem personene er og hvilken bakgrunn de har. Miljøet kan bli skildret detaljert eller antydet. Som varierer fra tekst til tekst.
Språklige virkemidler
- Metaforer og sammenlikninger. En metafor er et ord eller uttrykk som i en viss sammenheng gis en fortellende tekst en betydning enn den opprinnelige. Alle bruker metaforer i dagligspråket og vi bruker dem uten å tenke over det. Forfattere bruker ofte orginale metaforer og sammenlikninger, språklige uttrykk du ikke har hørt om. De tilfører språket noe nytt og dermed kan forfatteren få leserne til å se personer, fenomener og situasjoner på en helt ny måte.
Stiltone - ordvalg og setninger
Forfatteren oppnår en spesiell virkning ved å la skriftspråket ligge nær opp til talespråket. Ordvalget og de spesielle bøyningsformene gir teksten en spesiell stiltone. Stiltonen er stemmningen eller atmosfæren i teksten som helhet. Den kan være ironisk, høytidelig, lærd eller folkelig og muntlig.
Å tolke fortellende tekster
Analyse plukker tekstene fra hverandre og forklarer hvordan innhold, komposisjon og språklige virkemidler er med på å skape mening i teksten. Det kan også være flere tolkninger i en tekst. De henger sammen med ulike lesemåter: psykoligisk lesemåte- personenes følelser utvikling og forhold mellom personene. Samfunnsorientert lesemåte er hva slags bilder tekster gir av samfunnet f.eks maktforhold og sosiale forhold. Biografisk lesemåte er sammenhenger mellom innholdet og forfatterens eget liv. Når vi skal forklare innhold og mening i helhet bruker vi noen begreper. Motiv-den konkrete situsasjon. Budskap- hva teksten formidler. Tema- den sentrale ideen eller det menneskelige forholdet teksten handler om.
Detalsjer og helhet: hver setning eller ord i en tekst forteller oss noe.
Å skrive om skrive måten: Ta for deg alle nivåer i språket: ordvalg, ordform metaforer, sammenlikninger og setninger

Sammendrag lyrikk

Lyriske tekster
Forbindelsen mellom lyrikk og musikk er svært tett og har alltid vært det. Ordet lyrikk er gresk og betyr "sang til lyrespill". Lyre var et strenginstrument som dikterne akkompagnerte seg selv på i Hellas. Orfeus var den største og første av alle lyriske diktere. Det har altså alltid vært en sterk forbindelse mellom musikk og lyrikk. I vår tid blir rappere, visesangere og rockepoeter sine tekster kalt "lyrics". Det er altså slik mennesker over hele verden har fått kjennskap av musikk blandet med andre elementer.

Mange slags dikt
Lyrisk framstilling benyttes ofte av den som vil beskrive subjektive stemninger, følelser, tanker og erkjennelser i lyriske tekster. Men det betyr ikke at alle dikt og stemninger er beskrivende tekster. "Vise" av Terje Vesaas er eksempel på fortellende dikt. Her får vi et kjærlighetsforhold som utvikler seg. Dikt og sanger kan også ha som hovedformål å argumentere for saker ( budskap ). F. eks kampdikt og motstandsdikt.

Skriftbildet
Vi har sett at dikt og sanger kan ha forskjellige funksjoner. Er teksten trykt er det skriftbildet, typografien som siganliserer at det er et dikt. Før var det normer og regler du skulle følge vis du skrev dikt. Slike former er det ikke mange av i nyere tid. I det trykte diktet har forfatteren stor frihet på komposisjon og resten av virkemidlen han vil ha med.

Et frosset øyeblikk
Den som vil berette noe velger som regel å gjøre det i en fortellende sjanger som skuespill, spillefilm som er ekspempler på teksttyper der handling spiller stor rolle. En handling har en utstrekning i tid som i slektromaner osv. I lyriske tekster står det stille, istedenfor handlinger er det tilstander. Diktet beskriver mer følelser, tanker og ideer, atmosfære og stemning.

Det almenne-og det personlige
Vi kan si at dikt beskriver det almenne altstå det generelle. Mens de dramatiske og fortellende sjangrene går veien om det konkrete og spesielle. diktet om de som kysser i trappa har en almenngyldihet og tidløshet over seg. Vi føler ikke at vi trenger info om hvor eller når dette finner sted. På roman eller film ville dette bli beskrevet med konkrete mennesker som utførte konkrete handlinger på et spesiellt tidpunkt og en på en spesiellt sted. Dette almenne ved det lyriske er også noe av grunnen til at diktet ofte taler så personlig til leseren.

Et konsentrert uttrykk
Konsentrasjon er også et stort særtrekk i den lyriske sjangeren. Ord er valgt med omhu og er ladet med innhold. Som også krever en spesiell lesemåte. Særtrekk: diktets evne til å allmenngjøre en sansning eller erfaring gjør at det- selv om det er aldri så kort- framstår som en liten verden i seg selv.

Fokus på ordet
Måten noe blir sagt på eller skrevet er ofte det vesentligste i den lyriske teksten. Enkelt ord får større betydning og vi kan si at språket gjør oppmerksomheten på seg selv. Fortellende og dramatiske tekster betyr ikke ordene så veldig mye og kan derfor overføres til andre sjangere. Men det er vanskelig og tenke seg at dikt kan gjøre det samme. Forsøker vi å gjengi diktet i en prosaversjon blir det lett banalt og betydningsløst. Oppmerksomheten på språket i den lyriske sjangeren har også å gjøre med at ordene ofte blir brukt på nye og overraskende måter og i sammenhenger som gjør dem flertydlige. Vi kan slå opp å finne hva et ord betyr, og da finner vi denotasjon.

Rythme, rim, musikalitet
Lyrisk språkbruk er også knyttet til bruken av musikalske elementer. Det er rythme i allslags verbalspråk. Til forskjell fra vanlig tale er lyrikkens bruk av språkets rythme mye mer bevissst. Gjennom betonning, pauser og andre rythme effekter kan vi merke språketspulsslag. Denne pulset bygger et mønster gjennom vers linjene og strofene. Det heter fast rythme. En annen type er fri rythme. At rythmen er fri betyr ikke at den spiller en mindre rolle i diktet, men at rythmemønsteret ikke følger fast rythme. Rimet har flere funskjoner i lyrikk. Det klinger godt, det fester seg lett i hukommelsen, og med gjentakelser av lyder og lydkombinasjoner binder det diktet sammen. Fullrim= Ordene har klanglig fra og med siste trykkesterke vokal. Enderim= når fullrimet blir plassert i enden av en verslinje. Bokstavrim= når to eller flere trykksterke ord i nærheten av hverandre begynner med samme konsonantlyd eller med forskjellige vokal. Lydmalende ord=er når vi bruker verb som etterlikner de virkelige lydene som f.eks smatte, en ulv som uler osv.

Språklige bilder
Språklige bilder forekommer i nesten all slags verbalspråk, men en kan si at de spiller en særlig viktig rolle i lyriske tekster. En av de vanligste bildetypene er metaforene. Metafor er et gresk ord som rett og slett betyr transport. Språklige metaforer oppstår når en tar ordene ut fra dere vanlig plass og transporterer dem til et helt nytt område. Metaforer peker på likhet. Sammenlikning og kliiisje er også veldig utbredt. Besjeiling=når menneskelige trekk og menneskelig besvissthet overføres til noe stofflig, noe ikke menneskelig. Personfisering=er en metafor type som betegner at abstrakte begreper får menneskeskikkelse. Symbolet=begrep vi ofte bruker om et bilde som ikke har en like avgrenset betydning som bildetypene hittil har tatt for oss. Allegorien=er en tekst som i sin helhet står for noe annet, det vil si at hvert enkelt bilde i teksten kan oversettes til dette andre planet.

Lyrisk prosa
I dette kapittelet har vi forsøkt å peke på noen vesentlige sider ved lyriske tekser, og vi har sett at dikt og sangtekster er sjangrer der den lyriske språkbruken er særlig domminerende. dette finner vi også utfor den lyriske sjangeren. Lyriske pauser= personbeskrivelse, tanke referat, naturskildring= handling.

Musikkvideoen-sammensatt tekst
Musikkvidoen er en sjanger der sangtekst, bilde og musikk samarbeider om å vekke vår oppmerksomhet. Det er egentlig en reklamevideo for den reklamerer for en artist eller en sang. Musikvidoen har utviklet seg til på bli en sjanger med en helt særpreget kuntnerrisk uttryksmåte. Vi operer med tre hovedtyper innenfor musikkvidoen: konsertvideoen, den fortellende musikkvidoen og den beskrivende musikkvidoen.

Om å tolke lyriske tekster
En tekst vil si oss noe, den har noe å si oss. Hittil i dette kapitelet har vi sett mest på hvordan den sier det. En tolkning må i tillegg forsøke å formulure hva teksten har å si. Det fins ingen fasit, det er ikke en riktig måte å si det på. Det er din tolkning som gjelder. Hver tekst har sitt særpreg og nettopp det du syns er det mest karakteriske ved den, bør få en sentral plass i tolkningen. Det følgende forslaget til momenter og rekkefølge i en skriftlig tolkning må du derfor ikke føle det bundet av. Disse punket finner du på side 45 i grip teksten.