fredag 23. april 2010
Sms språket
-Er der ikke i morgen.
Du kan se at det er mye forkorting i ordene. Her skriver man E istedenfor er, dr istedenfor der, ikje istedenfor ikke, og i mårå istedenfor i morgen.
Aleksander b: Korti e dt trening i dag?
Istedenfor å skrive når så skriver han korti, noe som kommer fra dialekten i stavanger. Her har man forkortninger som e og dt, istedenfor er og det.
Morten: Seie du t guillermo eg komme litt seint? har vert hos tannlegen
Her ser man man sier t istedenfor til. Morten skriver et Egennavn uten stor bokstav. Han forlenger ett ord med en bokstav med å skrive seint istedenfor sent. Neste setning starter med liten bokstav istedenfor stor.
tirsdag 20. april 2010
Oppgaver
2.) I Norge er nasjonalmålet og majoritetsmålet det samme språket – norsk. Men i noen tilfeller kan man finne nasjonalspråk i forskjellige varianter.
3.) I områder som Afrika kan man finne mange forskjellige språk der er nasjonsmålet gjerne europeiske kolonispråk som engelsk, fransk eller portugisisk. Mens de fleste innbyggerne har et helt annet morsmål.
4.) Grunner til at språk sprer seg til nye områder er, media, innvandring og immigrering.
5.) Førstavingar: an- (anta), be-(betale), for- (fortelje) og unn - (unnskylde)
Endingar: - else(bokmål værelse) og -het/-heit (bokmål sannhet)
6.) I 1814 trer riksforsamlingen sammen på Eidsvoll og vedtar grunnloven vår, og i 1905 blir Norges union med Sverige brutt. Dette fører til en sterkere nasjonalfølelse, og folk vil gjerne ha et eget språk etter den dansk-norske språkunionen med Danmark.
7.) Fornorsking vil si å finne et norsk ord i stedet for et engelsk ord. Norvagisering vil si å skrive et engelsk ord med norsk ortografi, for eksempel gaid=guide, og sørvis = service.
8.) Ettersom engelskspråket stadig sniker seg inn gjennom media og imigrering, frykter mange for fremtiden til norskspråket. Stadig flere engelske ord blir brukt i den norske dagligtalen, og Språkrådet mener derfor det er viktig med språklig miljøvern for å verge det norske språket.
søndag 4. oktober 2009
Middelalderens verdier og vurdering av wiki.

Meir om Heimskringla kan du sjå her
Bildet kan du sjå her
tirsdag 22. september 2009
Oppgave a og c på side 281.
c.) Jeg finner noen trekk fra sagastilen i dette utdraget.
Synsvinkelen er autoral og refererende ved at fortelleren står utenfor handlingen og snakker om Egil. Det blir vekslet mellom Scener og referat. ”Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok. Egil kvad da eit vers: Det mælte mi moder, at eg skulle kjøpa fløy og fagre årar, fara bort med vikingar, standa opp i stamnen, styra dyre skuta, halda så til hamnar, hogga mann og annan.”
Det finnes også personkildring i denne teksten. Ett eksempel på dette er:
”Egil var mykje med i glimer; men han var svært strid og ilsken, så alle visste å seia til sønene sine at dei skulle bøya unna for Egil.”
fredag 4. september 2009
Korleis eg lærer nynorsk best.
Eg føretrekker å jobba i grupper i staden for å høyre på foredrag. I grupper kan man snakka, diskutera og komma med forskjellige synspunkt. Det burde komme meir interessante ting i oppgåvene som handlar om idrett, fordi me er ein idrettsklasse og da er det kjekkare og gjøre oppgåva.
tirsdag 25. august 2009
Kildekritikk.
Det er viktigere å være kritisk til kilder enn det folk tror. Skal man for eksempel skrive en faktatekst er det viktig at det man skriver faktisk er riktig.
Kildekritikk er en måte man kan finne ut om kilden du bruker er troverdig, en måte man kan finne ut om kilden er troverdig er å bruke en metode som kalles TONE. Når man skal finne ut om kilden er ren fakta må man spørre seg selv om fire ting, eller en huskeregel kaldt
TONE:
T - troverdig: er kilden sikker?
O - objektivitet: har kilden et objektivt syn på saken?
N - nøyaktighet: er det slurv på siden?(ordfeil, kommafeil)
E - egnehet: kan man finne svar på det man lurer på?
Hvis man syntes alle disse punktene er riktige, kan man godt si at kilden er troverdig. Idag bruker mange www.wikipedia.no. Wikipedia er en side der alle kan legge inn informasjon om et emne, så det kan godt hende at man finne ting som ikke stemmer. Når man bruker wikipedia er det viktig at man sjekker opp fakta først.
Ett eksempel på en god link kan være www.viking-fk.no På denne siden kan man se at faktaen stemmer i forhold til andre sider hvis man sjekker det opp.
Ett eksempel på en dårlig kilde kan være www.martinlutherking.org. Det kan godt hende at man blir lurt av det som ser ut som en troverdig link, men også her er det viktig å se litt nærmere på siden før man begynner å skrive.
