Vår norske språkpolitikk i dag

Det skjer en progressiv forandring i det norske språk. Man får hele tiden noen småord fra andre land som man fletter inn i det norske språk. En stor grunn til dette er globalisering. Globalisering er at verden er blitt ”mindre” med tanke på at media skriver så mye om alle land. Du reiser mye mer, flytter til andre land, leser på nettet på engelsk, og man får så mye informasjon om det som skjer i andre land at man føler at Kina er rett rundt hjørnet.

Folk ser mye mer engelske serier og filmer fra man er ung av, og dermed lærer man engelske ord hele tiden. Man lærer raskest andre språk fra tidligst mulig ung alder, og når man ser så mye engelske programmer fra ung alder så lærer man språket veldig fort. Og dermed flettes det inn småord hele tiden til det norske språk

Analyse av retorikk, artikkelsjangeren og reklame

Hva er retorikk?

Retorikk er læren om talekunst. Det var i hvert fall det da uttrykket ble "oppfunnet" allerede i oldtiden. Selv om retorikken er en gammel kunst har den aldri gått av moten, og fremdeles er det mange forskere som diskuterer og skriver om retorikk.

retorikken delt i tre:
Retorisk praksis: det du eller jeg faktisk sier eller skriver
Retorisk teori: læren om retorikk, hvordan du og jeg bruker retorikk for å overbevise hverandre
Retorisk analyse og kritikk: hvordan en forsker kan analysere den retorikken vi har brukt

Reklame

Er det en norsk eller utenlandsk reklame?
Hvem er avsender? (Hvem står bak reklamen?)
Hvilket medium framstår reklamen i?
Hvem er målgruppe for denne reklamen?
Er det brukt modeller?
Hvilke farger er brukt i reklamen? Hvilken rolle spiller fargebruken?
Hvordan er lyssettinga?
Hvilke bildeutsnitt er brukt?

Hvordan er forholdet mellom tekst og bilde(r)/grafikk/tegning(er)?
Finner du noen symboler eller logoer? Hvilken betydning har disse?
Beskriv det du ellers ser eller hører i reklamen. Kan du finne virkemidler du ikke har nevnt til nå?

Artikkelsjangeren
- en resonnerende sjanger. Saken skal stå i sentrum og avsenderen skal ha en seriøs og saklig holdning til emnet.Resonnerende tekster er argumenterende tekster.


Ulike oppgaveformuleringer:
Å gjøre greie for betyr å forklare hvordan et saksforhold henger sammen. Det er ikke meningen at du skal skrive hva du selv mener. Man ønsker en så objektiv fremstilling som mulig. Noen ganger kan det imidlertid være en del av oppgaven at du skal gjøre greie for ditt eget syn. Å presentere og forklare brukes synonymt med å gjøre greie for.

Å kommentere betyr at du sier din mening om en sak. Da har du lov til å være personlig, men det betyr ikke at du kan være usaklig. I avisene finner vi kommentarspalter der journalister og andre knytter personlige tanker til f.eks. kulturelle og politiske saker.

Å drøfte betyr at du skal se en sak fra flere sider. Ofte vil det være nødvendig først å gjøre greie for hvilke syn som er vanlige eller mulige, før man deretter setter disse opp mot hverandre. Start også med definisjoner og tolkning av påstandene som skal drøftes. Idealet er en objektiv fremstilling.

Å vurdere vil si å kommentere om noe er galt eller rett, fint eller stygt og godt eller vondt. Et synonym er å ta stilling til. Når man vurderer gjør man det på bakgrunn av egne verdier og meninger, så derfor er det viktig at man redegjør for grunnlaget for vurderingen.

Vanligvis vil en artikkel inneholde:
grei ut-del
drøftingsdel
vurderingsdel

Javel

En landeplage.
Kristendommen er den tiende landeplagen. Denne tittelen viser at handlingen blir om kristendommen og kritikk. Arnulf Øverland var sterkt imot måten til de som drev på med kirkearbeidet. Denne mannen var imot at teologer ikke ville innse fakta, men kun tro på alt som sto i bibelen. Han har et godt poeng når han nevner dette med treenigheten, ved at han sier at 3=1. Det er mulig at dette kan tolkes som blasformi, spesielt i 1933.

Når Gud skapte verden og til og djevelen ble skapt så burde kanskje Gud ikke bli så sur når vi gjør noe gale? Det er vell ikke det at det er blasformi og Gud bespottelse, men at teologene er redd for at noen skal finne ut at det ikke er noen logik i det som står i bibelen eller alle fortellingene om Jesus. At han sendte seg selv ned, for å så dø på korset. Ved det så tok han all synd ifra menneskene. Uten at menneskeheten hadde gjort noe? Så teknisk sett så døde han ikke heller på korset,på grunn av at Gud er udødelig. Så alt blir bare en stor bløff.

Mange av eksemplene til Arnulf leder opp til at det ikke er noen Gud, men det er noen teologer som bestemmer alt. Til og med bibelen er ikke skrevet av Gud eller Jesus. I det nye testamentet så var det utvalgte menn som valgte hvilke bøker som skulle være i det nye testamentet.


Blasfemi

Før var religiøse illusjoner alminnelige også hos ellers fornuftige mennesker. Nu utgjøres menigheten vesentlig av forskruede raringer og av sinker.

En virkelig sterk og alvorlig tro gir sig ganske andre uttrykk. Negrene gir sine guder mat, når de vil opnå noe hos dem, og hjelper ikke det, så vanker der juling. De pryler sine guder, så det er en lyst.

Du ser tydelig gjennom hele teksten forfatterens skepsis og blasfemiske holdninger til kristne og den kritsne tro. Gjennom hele teksten hører vi eksempler på dette, og ovenfor er noen av de tydeligste eksemplene.

Javel.

Kristofer var en mann ble født i Oppdal den 19 Februar 1878. Han er en norsk forfatter som skriver på landsmål på en ildfull måte.
”Dansen” er en Modernistisk tekst. Det fortelles om satan i denne teksten. Videre i teksten blir det mer og mer munter. ”Men dansen går - Alltid flyg nye syngjande fram dansesletta” Omstendighetene blir endret, og menneskene kan danse på en danseslette og satan mister makt.
Det er bygd opp av 4 verslinjer, der de 2 første inneholder 5 strofer, den tredje inneholder 4 strofer og den siste inneholder 3 strofer.

Fødd i går av Halldis Moren Vesaas
Diktet inneholder en del rim som virker som et godt virkemiddel. Halldis Moren Vesaas har gitt ut 8 diktsamlinger. 6 av disse ble publisert mellom 1929-1949. Diktet inneholder 3 verslinjer, hvor hver verslinje inneholder 8 strofer. Strofe 1 og 3, 2 og 4, 5 og 8 , 6 og 7 rimer.

Intervju med en muslim

Uansett hvor i verden du er vil du møte mennesker med ulik oppfatning av religionen, tilhengere eller ikke-tilhengere. Jeg har pratet med en 19 år gammel gutt som selv er muslim om hvordan han ser på, og praktiserer sin religion. Vi snakket også om hvordan det har vært for han å vokse opp i Norge som muslim.

Hvor lenge har du bodd i Norge?
Jeg er født i Norge og har levd her hele livet mitt. Jeg har vært i Kurdistan fem ganger. Jeg var der noen ganger da jeg var mindre, mens 3 år på rad de siste årene.

Hvordan er en vanlig dag i familien din og følger du rutinene med å be fem ganger til dagen?

Jeg velger som regel hva jeg vil gjøre selv. Som regel skal man spise middag sammen med familien, men vi pleier ikke å gjør det en gang. Bønnen er en ting jeg tar veldig serriøst, og man skal eller bør be fem ganger om dagen. Har jeg fri fra jobben prøver jeg å be, men det er ikke alltid jeg får tid til det. Det blir mye tv-titting blant foreldrene mine som normale foreldre.

Hvodan kom dine foreldre til Norge?
Farfar dro til Sverige for å finne seg en jobb, men han kom til Norge etter dette. Men det var i Sverige han møtte mamma. Og de bestemte seg for å flytte til Norge og jobbet her.

Hvordan har det vært for deg å gå på en skole hvor flesteparten ikke var muslimer men kristne?

De jeg gikk i klassen med var ikke særlig kristne. Man er jo annerledes, men jeg har klart å fått den respekten alle andre har fått. Det er veldig moro å være litt annerledes, du får mer oppmerksomhet.

Hvordan opplevde du KRL-undervisningen eller religionfag på skolen?

På barneskolen ble de med annen religion satt på en annen gruppe, og ble splittet fra resten av klassen. Vi hadde eget opplegg der vi dro til synagoger osv og det var spennende. Men dette var da var faget kristendom. På ungdomsskolen hadde vi faget KRL, og da lærte vi mye om islam og andre religioner. På videregående var det masse annet, så jeg vil ikke si at vi hadde mye mer om kristendommen enn om de andre religionene.

Hvordan praktiserer du din egen religion?

Jeg prøver å be så mye som jeg klarer. Jeg prøver å følge opp høytidene som id og jul. Jeg faster ikke noe spessielt men prøver mitt beste, og pilegrimsreise er en del av religionen, men det har jeg ikke gjort, og vet ikke om jeg noen gang kommer til å gjøre heller.

Ser du på deg selv som liberal eller konservativ i forhold til de muslimene du kjenner?
Jeg er veldig liberal. Man skal jo prøve å følge opp og be 5 ganger daglig. I forhold til det jeg burde i islam, ser jeg ein del på TV og andre ting. Jeg er veldig streng når det komme til mat og på hva jeg spiser, så i matveien kan man si at jeg er konservativ.

Har du mange venner som ikke er muslimer?
85 % av vennene mine er ikke muslimer. Det forandrer seg jo siden man slutter på skolen og sånn, for da skilles man.

Når du snakker om din religion med andre folk, hvordan reagerer de da, er de fordømmende?

Noen er veldig strenge, mens andre blir sure på måten jeg tolker islam. F. eks hvis det er firmafester og jeg ikke blir med fordi det blir veldig sent så kan det hende de blir sure. Ellers kan de være som regel veldig nysgjerrige på hvordan jeg ser på ting og tolker ting.


Synes du det er litt for mye fokus på religion i hverdagen?

Det spørs litt på debattene rundt. Rundt 11.september var det veldig mye fokus på religion, og nå er det fokus på f.eks hijab. Alt fokuset på det gjør at det blir mer nysgjerrighet på hvordan man ser på situasjonene.

Føler du at du eller noen du kjenner, på noen som helst måte har blitt diskriminert med tanke på jobbsøking eller skole?

Egentlig ikke. Det blir mer det man ser på TVEN, f.eks at noen sender inn to jobbsøknader med et norsk navn og det egentlige navnet sitt? Men så er det den med det norske navnet som får jobben. Selv om søknadene er veldig like. Det er jeg litt redd for selv også, men det er ting jeg ikke vet noe om fordi jeg ikke selv har spurt hvorfor jeg ikke fikk jobben de stedene jeg har søkt, hvor jeg ikke fikk jobben.

Det har vært mye fokus på at utlendinger som kommer til Norge skal skaffe seg jobb, lære seg språket, tilpasse seg det norske samfunn osv. Hvordan synes du muslimer som har kommet til Norge har klart denne ”oppgaven”?

Jeg synes muslimer har klart å tilpasse seg ganske bra. Det fokuseres veldig mye på de som ikke klarer det, og lite på de som faktisk har klart det. Noen synes jeg har tilpasset seg litt for godt, med mye festing, drikking osv.

Møtet med Ove Sørskår

Han startet med å møte klassen med å fortelle om hvorfor han ble buddhist, og en stor av grunnen var holdningen til ikke-vold i buddhismen. Tingen med ikke vold gjaldt ikke bare med mennesker men også med ting som vi ikke tenker over, med andre ord insekter og dyr. Du skulle ikke drepe små dyr og innsekter, og dette var viktig for han og buddhisten. Han fortalte også om at han hadde rotter i huset. De fleste ville drept rottene eller kastet de langt vekk fra huset, mens Ove fanget rottene og slapp de ut i naturen igjen.



Mye av poenget var at man kunne bli tilgitt for sine handlinger. Man skulle bare vise at man brydde seg. Men det er jo ikke alltid man kan unngå å drepe. Han fortalte at hvis et stort rovdyr kommer springende mot deg med et dødelig blikk så er det lovt å bruke selvforsvar og drepe denne. Mye av grunnen til hans gode holdninger til dette dreier seg om karma. Hvis du dreper dyr, innsekter eller gjør dårlige handlinger vil dette føre til en dårlig karma. Og dette vil si å få minsket muligheten for å oppnå nirvana.

Ingen i familien til Ove er buddhister men dette takler han bra. Han feirer fortsatt jul selv om dette ikke har noe med buddhismen å gjøre. Men ingen av de andre er særlig religiøse, og han klarer seg fint som buddhist. •

Ove fortalte også litt om det buddhistiske miljøet rundt omkring i vårt område. Det var egentlig delt opp i to hvor de hvite buddhistene tilhørte den ene gruppen mens vanlige asiatiske buddhister tilhørte den andre. Det er ett godt miljø i den gruppen og de inviterer hverandre og samles til felleskap under høytider.

Jeg syntes at møtet med Ove Sørskår var bra. Det ga meg et bedre inntrykk og jeg fikk en bedre forståelse av hva denne religionen gikk ut på. Buddhismen er fra en helt annen kultur og dermed virket dette veldig spennende å høre på. Han var flink til å fortelle å svare på diverse spørsmål som kom fra publikum.

Takk Ove!

(L) Hedda Gabler (L)

Hedda Gabler er et skuespill som Henrik Ibsen har skrevet. Dette er et dramastykke. . Dette foregår over to dager hjemme i en villa. Villaen er Tesman sin. I dramastykket møter vi følgende personer: Jørgen Tesman som er stipendiat i kulturhistorie, Fru. Hedda Tesman som er hans hustru, Frøken Juliane Tesman som er hans tante, Fru. Elvsted som er en venninne av Hedda, Assessor Brack husvenn av Hedda, Eilert Løvborg som er tørrlagt alkoholiker og forfatter, og vi møter også tjeneste piken til Jørgen og Hedda som heter Berte.

Det foregår når Jørgen og Hedda har kommet hjem fra bryllupsreisen sin som varte et halvt år. Jørgen brukte store deler av denne reisen på sine studier.Hedda Gabler er hovedpersonen i dette dramastykket. Hun er datter av general Gabler.

Rene Descartes

Rene Descartes var en kjent mann som ble født 1596 i Tours som ligger i Frankrike. Han hadde en bra utdannelse innen filosofi og andre viktige fag. Denne kjente mannen hadde mye arbeid innnen matematikk, altså det kartesiske koordinatsystemet som er oppkalt etter ham. I 1969 fikk han innbud til Sverige. Det var dronningen Kristina som skulle bli undervist. Når han kom til Sverige så merket Rene at klimaet var meget anderledes. Derfor ble han syk og han døde av lungebetennelse.

Descartes var fra en adelig slekt. Han fikk sin første utdanning ved jesuittkollegiet La Flèche. Rene levde mange år i Paris før han senere fordypet seg i studier og gikk i utenlandsk krigstjeneste. Han deltok blant annet i trettiårskrigen, og foretok andre omfattende reiser i Europa.

Descartes mente at vi kunne bruke matematikken på alle områder når vi leter etter kunnskap. Vi kan analysere problemer ned til hvert minste og enkleste spørsmål. Vi kan så bevise og sette svarene sammen slik som vi gjør med store regnestykker. Hvis du tror på dette innenfor kunnskapsteorien så kalles det rasjonalismen. Kunnskapen kommer fra fornuften.

Kilder:
http://www.filosofi.no/desc.html
http://www.snl.no/Ren%C3%A9_Descartes

Tirsdag 27.april

En sammensatt tekst inneholder flere ulike uttrykksmåter. Musikkvideoen for eksempel kombinerer gjerne bilder, dans, musikk og ord. De forskjellige uttrykksmåtene virker sammen og skaper en helhet. Når vi hører begrepet tekst, tenker vi gjerne på ord som er skrevet ned.Det er litt på samme måten som når vi lager en matrett: Den ferdige retten er mer enn summen av ingrediensene. Men vi kan bruke ordet også om andre uttrykksmåter enn ord og skrift. En tekst kan for eksempel være tale, fotografi, kropps-språk, tegninger, typografi og musikk.

Sms språket

Kristian Håvarstein: E dr ikje i mårå.

-Er der ikke i morgen.

Du kan se at det er mye forkorting i ordene. Her skriver man E istedenfor er, dr istedenfor der, ikje istedenfor ikke, og i mårå istedenfor i morgen.

Aleksander b: Korti e dt trening i dag?

Istedenfor å skrive når så skriver han korti, noe som kommer fra dialekten i stavanger. Her har man forkortninger som e og dt, istedenfor er og det.

Morten: Seie du t guillermo eg komme litt seint? har vert hos tannlegen

Her ser man man sier t istedenfor til. Morten skriver et Egennavn uten stor bokstav. Han forlenger ett ord med en bokstav med å skrive seint istedenfor sent. Neste setning starter med liten bokstav istedenfor stor.

Oppgaver

1.) Nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie.

2.) I Norge er nasjonalmålet og majoritetsmålet det samme språket – norsk. Men i noen tilfeller kan man finne nasjonalspråk i forskjellige varianter.

3.) I områder som Afrika kan man finne mange forskjellige språk der er nasjonsmålet gjerne europeiske kolonispråk som engelsk, fransk eller portugisisk. Mens de fleste innbyggerne har et helt annet morsmål.


4.) Grunner til at språk sprer seg til nye områder er, media, innvandring og immigrering.

5.) Førstavingar: an- (anta), be-(betale), for- (fortelje) og unn - (unnskylde)
Endingar: - else(bokmål værelse) og -het/-heit (bokmål sannhet)

6.) I 1814 trer riksforsamlingen sammen på Eidsvoll og vedtar grunnloven vår, og i 1905 blir Norges union med Sverige brutt. Dette fører til en sterkere nasjonalfølelse, og folk vil gjerne ha et eget språk etter den dansk-norske språkunionen med Danmark.

7.) Fornorsking vil si å finne et norsk ord i stedet for et engelsk ord. Norvagisering vil si å skrive et engelsk ord med norsk ortografi, for eksempel gaid=guide, og sørvis = service.

8.) Ettersom engelskspråket stadig sniker seg inn gjennom media og imigrering, frykter mange for fremtiden til norskspråket. Stadig flere engelske ord blir brukt i den norske dagligtalen, og Språkrådet mener derfor det er viktig med språklig miljøvern for å verge det norske språket.

Middelalderens verdier og vurdering av wiki.

Middelalderen har prege verda vår på noka måtar. Ein viktig faktor er tekstane som blei skreve om kristendommen. Disse tekstane om religion har gjort at menneskjer er meir oppdatert på religion og tekstane inspirerar folket i dag. Nokon av di viktigaste tekstane som blei skreve var såkalla kongesagaer der mektige personar skreiv om kristendom.

Heimskringla er ein samling av kongesagaer som Snorre Sturlasson frå Island har skreve. Ordet "Heimskringla" betyr verdas omkrets. I disse kongesagaene får me lese om korleis Noreg blei styrt av forskjellige kongar

Heimskringla har hatt betyding for Noregs historie, sida det står mykje om styresettet med kongar som var naturlig på den tida. Folk viste kanskje ikkje kva dei skulle tru, før dei leste eit dikt eller at dei leste ein tekst som vart skrevet av ein kjent person som Snorre Sturlasson.

Eg syntes at det var kjekt og nyttig å jobbe med Wiki. Det var interessant og jobbe med litteratur gjennom Wiki. Det var kjekt å jobbe i grupper og det var ein fin måte å utvikle samarbeid med andre menneskjer. Eg likar godt og samarbeide med andre, og stoffet virke mye meir interessant å jobbe med. Det bler meir vanskelig å arbeide med tekstar frå middelalderen heilt aleine. Men eg syntes dette gjekk strålande!

Meir om Heimskringla kan du sjå her
Bildet kan du sjå her

Oppgave a og c på side 281.

a) Hvilke egenskaper ved Egil får vi høre om? Vi får vite at Egil var en fyr som kunne krangle en del, og som kunne bli svært hissig. Han var en gutt som var litt for stor for alderen og var veldig atletisk.

c.) Jeg finner noen trekk fra sagastilen i dette utdraget.

Synsvinkelen er autoral og refererende ved at fortelleren står utenfor handlingen og snakker om Egil. Det blir vekslet mellom Scener og referat. ”Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok. Egil kvad da eit vers: Det mælte mi moder, at eg skulle kjøpa fløy og fagre årar, fara bort med vikingar, standa opp i stamnen, styra dyre skuta, halda så til hamnar, hogga mann og annan.”

Det finnes også personkildring i denne teksten. Ett eksempel på dette er:

”Egil var mykje med i glimer; men han var svært strid og ilsken, så alle visste å seia til sønene sine at dei skulle bøya unna for Egil.”

Korleis eg lærer nynorsk best.

Eg lærer best nynorsk når eg jobbar me grammatikkoppgåver. Når eg skrivar ein stil, har eg mykje grammatikk feil i tekstene. Viss eg har mindre ord som er skrevet feil ser teksten mykje betre ut.

Eg føretrekker å jobba i grupper i staden for å høyre på foredrag. I grupper kan man snakka, diskutera og komma med forskjellige synspunkt. Det burde komme meir interessante ting i oppgåvene som handlar om idrett, fordi me er ein idrettsklasse og da er det kjekkare og gjøre oppgåva.

Kildekritikk.

Det er viktigere å være kritisk til kilder enn det folk tror. Skal man for eksempel skrive en faktatekst er det viktig at det man skriver faktisk er riktig.

Kildekritikk er en måte man kan finne ut om kilden du bruker er troverdig, en måte man kan finne ut om kilden er troverdig er å bruke en metode som kalles TONE. Når man skal finne ut om kilden er ren fakta må man spørre seg selv om fire ting, eller en huskeregel kaldt

TONE:

T - troverdig: er kilden sikker?
O - objektivitet: har kilden et objektivt syn på saken?
N - nøyaktighet: er det slurv på siden?(ordfeil, kommafeil)
E - egnehet: kan man finne svar på det man lurer på?

Hvis man syntes alle disse punktene er riktige, kan man godt si at kilden er troverdig. Idag bruker mange www.wikipedia.no. Wikipedia er en side der alle kan legge inn informasjon om et emne, så det kan godt hende at man finne ting som ikke stemmer. Når man bruker wikipedia er det viktig at man sjekker opp fakta først.

Ett eksempel på en god link kan være www.viking-fk.no På denne siden kan man se at faktaen stemmer i forhold til andre sider hvis man sjekker det opp.

Ett eksempel på en dårlig kilde kan være www.martinlutherking.org. Det kan godt hende at man blir lurt av det som ser ut som en troverdig link, men også her er det viktig å se litt nærmere på siden før man begynner å skrive.

Hvordan jeg vil jobbe i norsken.

Jeg vil jobbe mye sammen med andre. Det fungerer som regel bedre å jobbe med andre enn å jobbe alene. Det hadde vært veldig kjekt å fått bruke mye pc i undervisningen. Jeg har lyst til at noen av timene skal bestå av filmer, for da syntes jeg timene blir mer interessante, og da blir det lettere og jobbe me filmen enn en kjedelig tekst. Jeg håper det blir mindre av å analysere tekster.

Fakta om Viking fotballklubb

Viking ble stiftet 10 august 1899. De har 8 seriemesterskap og 5 cupmesterskap. Hjemmebanen til Viking heter Viking stadion. Kapasiteten til stadion er 16 300 mennesker. Den gamle hjemmebanen til Viking heter Stavanger Stadion. Den som har spilt flest kamper for Viking heter Svein Kvia med 551 kamper. Den som har scort mest mål er Rediar Kvammen, som scorte 202 mål. Draktene til Viking er mørkeblå, med hvit bukse og hvite strømper. Reservedraktene til Viking er hvit trøye, hvit bukse og hvite strømper. Formannen til Viking heter Ole Rugland og er bosatt i Stavanger. Treneren til Viking heter Uwe Rosler og er fra Tyskland. Roger Nilsen er med å hjelper Uwe Rosler rundt støtteapperatet.

Alle bør få like mye i pensjon!

Jeg mener at alle nordmenn bør få like mye i pensjon. De som har hatt de feteste jobbene har hatt mulighet til å spare. Alle kan ikke være sjefer og i høye posisjoner. Noen må også fylle de andre oppgavene. Et sykehus f.eks kan ikke fungere uten vaskerne som gjør en svært så tung og viktig jobb. Det er heller ikke jobb til alle.
Jeg tror da det blir mer rettferdig fordeling.
Samfunnet er urettferdig. Hvorfor skal dem som er flinke til å forhandle få mer enn andre? I en og samme bedrift kan to som gjør samme jobb få to helt ulike årslønninger. Man forhandler seg frem til en avtale. Slik ser vi at mange i samfunnet får i pose og sekk. Det samme skjer nå i pensjonsdebatten.
Vi står også igjen overfor en mulig storstreik, noe som stort sett rammer de svakeste i samfunnet.. igjen.

Språklige fremtider

Hovedsynspunktet i teksten er at forfatteren mener at det norske språket forandrer seg. Helene Uri mener at det norske språket blir påvirket av engelsk. Hun mener at norsk forandrer seg gradvis, og blir påvirket av innvandrere og tale gjennom tv.

Dette er en informativ tekst. Helene Uri skriver om saklige opplysninger om et emne i teksten. Hun skriver om hvordan det norske språk forandrer seg i fremtiden, og finner fakta opplysninger om dette. I teksten finnes det fakta basert på hvordan norsk språk vil se ut i fremtiden, og hvordan språket påvirkes at engelsk. Helene Uri er ikke synlig i teksten, og viser ikke frem sine personlige holdninger i teksten.

Oppgave 7

Oppgave 7a)

Påstanden i det første avsnittet er at Texas blir kalt dødens delstat pga det drives et urettferdig rettssystem.

Påstanden i det andre avsnittet er at det er rasistisk og elendig forsvar i dødsdomsaker.

Påstanden i tredje avsnitt er at Robin Norris ikke gadd å forhøre de to kameratene til Beazley.

Påstanden i det fjerde avsnitt er at ankedomstolen i texas hadde brutt med USAs høyesyerett siden de ikke ville hindre en henrettelse.

Finn ord og utrykk som gir utrykk for forfatterens egne meininger

Oppgave 7b)

"Ingen er i tvil om at Beazley var med på et grusomt mord"