Det skjer en progressiv forandring i det norske språk. Man får hele tiden noen småord fra andre land som man fletter inn i det norske språk. En stor grunn til dette er globalisering. Globalisering er at verden er blitt ”mindre” med tanke på at media skriver så mye om alle land. Du reiser mye mer, flytter til andre land, leser på nettet på engelsk, og man får så mye informasjon om det som skjer i andre land at man føler at Kina er rett rundt hjørnet.
Folk ser mye mer engelske serier og filmer fra man er ung av, og dermed lærer man engelske ord hele tiden. Man lærer raskest andre språk fra tidligst mulig ung alder, og når man ser så mye engelske programmer fra ung alder så lærer man språket veldig fort. Og dermed flettes det inn småord hele tiden til det norske språk
fredag 1. april 2011
fredag 4. mars 2011
Analyse av retorikk, artikkelsjangeren og reklame
Hva er retorikk?
Retorikk er læren om talekunst. Det var i hvert fall det da uttrykket ble "oppfunnet" allerede i oldtiden. Selv om retorikken er en gammel kunst har den aldri gått av moten, og fremdeles er det mange forskere som diskuterer og skriver om retorikk.
retorikken delt i tre:
Retorisk praksis: det du eller jeg faktisk sier eller skriver
Retorisk teori: læren om retorikk, hvordan du og jeg bruker retorikk for å overbevise hverandre
Retorisk analyse og kritikk: hvordan en forsker kan analysere den retorikken vi har brukt
Reklame
Er det en norsk eller utenlandsk reklame?
Hvem er avsender? (Hvem står bak reklamen?)
Hvilket medium framstår reklamen i?
Hvem er målgruppe for denne reklamen?
Er det brukt modeller?
Hvilke farger er brukt i reklamen? Hvilken rolle spiller fargebruken?
Hvordan er lyssettinga?
Hvilke bildeutsnitt er brukt?
Hvordan er forholdet mellom tekst og bilde(r)/grafikk/tegning(er)?
Finner du noen symboler eller logoer? Hvilken betydning har disse?
Beskriv det du ellers ser eller hører i reklamen. Kan du finne virkemidler du ikke har nevnt til nå?
Artikkelsjangeren
- en resonnerende sjanger. Saken skal stå i sentrum og avsenderen skal ha en seriøs og saklig holdning til emnet.Resonnerende tekster er argumenterende tekster.
Ulike oppgaveformuleringer:
Å gjøre greie for betyr å forklare hvordan et saksforhold henger sammen. Det er ikke meningen at du skal skrive hva du selv mener. Man ønsker en så objektiv fremstilling som mulig. Noen ganger kan det imidlertid være en del av oppgaven at du skal gjøre greie for ditt eget syn. Å presentere og forklare brukes synonymt med å gjøre greie for.
Å kommentere betyr at du sier din mening om en sak. Da har du lov til å være personlig, men det betyr ikke at du kan være usaklig. I avisene finner vi kommentarspalter der journalister og andre knytter personlige tanker til f.eks. kulturelle og politiske saker.
Å drøfte betyr at du skal se en sak fra flere sider. Ofte vil det være nødvendig først å gjøre greie for hvilke syn som er vanlige eller mulige, før man deretter setter disse opp mot hverandre. Start også med definisjoner og tolkning av påstandene som skal drøftes. Idealet er en objektiv fremstilling.
Å vurdere vil si å kommentere om noe er galt eller rett, fint eller stygt og godt eller vondt. Et synonym er å ta stilling til. Når man vurderer gjør man det på bakgrunn av egne verdier og meninger, så derfor er det viktig at man redegjør for grunnlaget for vurderingen.
Vanligvis vil en artikkel inneholde:
grei ut-del
drøftingsdel
vurderingsdel
Retorikk er læren om talekunst. Det var i hvert fall det da uttrykket ble "oppfunnet" allerede i oldtiden. Selv om retorikken er en gammel kunst har den aldri gått av moten, og fremdeles er det mange forskere som diskuterer og skriver om retorikk.
retorikken delt i tre:
Retorisk praksis: det du eller jeg faktisk sier eller skriver
Retorisk teori: læren om retorikk, hvordan du og jeg bruker retorikk for å overbevise hverandre
Retorisk analyse og kritikk: hvordan en forsker kan analysere den retorikken vi har brukt
Reklame
Er det en norsk eller utenlandsk reklame?
Hvem er avsender? (Hvem står bak reklamen?)
Hvilket medium framstår reklamen i?
Hvem er målgruppe for denne reklamen?
Er det brukt modeller?
Hvilke farger er brukt i reklamen? Hvilken rolle spiller fargebruken?
Hvordan er lyssettinga?
Hvilke bildeutsnitt er brukt?
Hvordan er forholdet mellom tekst og bilde(r)/grafikk/tegning(er)?
Finner du noen symboler eller logoer? Hvilken betydning har disse?
Beskriv det du ellers ser eller hører i reklamen. Kan du finne virkemidler du ikke har nevnt til nå?
Artikkelsjangeren
- en resonnerende sjanger. Saken skal stå i sentrum og avsenderen skal ha en seriøs og saklig holdning til emnet.Resonnerende tekster er argumenterende tekster.
Ulike oppgaveformuleringer:
Å gjøre greie for betyr å forklare hvordan et saksforhold henger sammen. Det er ikke meningen at du skal skrive hva du selv mener. Man ønsker en så objektiv fremstilling som mulig. Noen ganger kan det imidlertid være en del av oppgaven at du skal gjøre greie for ditt eget syn. Å presentere og forklare brukes synonymt med å gjøre greie for.
Å kommentere betyr at du sier din mening om en sak. Da har du lov til å være personlig, men det betyr ikke at du kan være usaklig. I avisene finner vi kommentarspalter der journalister og andre knytter personlige tanker til f.eks. kulturelle og politiske saker.
Å drøfte betyr at du skal se en sak fra flere sider. Ofte vil det være nødvendig først å gjøre greie for hvilke syn som er vanlige eller mulige, før man deretter setter disse opp mot hverandre. Start også med definisjoner og tolkning av påstandene som skal drøftes. Idealet er en objektiv fremstilling.
Å vurdere vil si å kommentere om noe er galt eller rett, fint eller stygt og godt eller vondt. Et synonym er å ta stilling til. Når man vurderer gjør man det på bakgrunn av egne verdier og meninger, så derfor er det viktig at man redegjør for grunnlaget for vurderingen.
Vanligvis vil en artikkel inneholde:
grei ut-del
drøftingsdel
vurderingsdel
onsdag 12. januar 2011
Javel
En landeplage.
Kristendommen er den tiende landeplagen. Denne tittelen viser at handlingen blir om kristendommen og kritikk. Arnulf Øverland var sterkt imot måten til de som drev på med kirkearbeidet. Denne mannen var imot at teologer ikke ville innse fakta, men kun tro på alt som sto i bibelen. Han har et godt poeng når han nevner dette med treenigheten, ved at han sier at 3=1. Det er mulig at dette kan tolkes som blasformi, spesielt i 1933.
Når Gud skapte verden og til og djevelen ble skapt så burde kanskje Gud ikke bli så sur når vi gjør noe gale? Det er vell ikke det at det er blasformi og Gud bespottelse, men at teologene er redd for at noen skal finne ut at det ikke er noen logik i det som står i bibelen eller alle fortellingene om Jesus. At han sendte seg selv ned, for å så dø på korset. Ved det så tok han all synd ifra menneskene. Uten at menneskeheten hadde gjort noe? Så teknisk sett så døde han ikke heller på korset,på grunn av at Gud er udødelig. Så alt blir bare en stor bløff.
Mange av eksemplene til Arnulf leder opp til at det ikke er noen Gud, men det er noen teologer som bestemmer alt. Til og med bibelen er ikke skrevet av Gud eller Jesus. I det nye testamentet så var det utvalgte menn som valgte hvilke bøker som skulle være i det nye testamentet.
Blasfemi
Før var religiøse illusjoner alminnelige også hos ellers fornuftige mennesker. Nu utgjøres menigheten vesentlig av forskruede raringer og av sinker.
En virkelig sterk og alvorlig tro gir sig ganske andre uttrykk. Negrene gir sine guder mat, når de vil opnå noe hos dem, og hjelper ikke det, så vanker der juling. De pryler sine guder, så det er en lyst.
Du ser tydelig gjennom hele teksten forfatterens skepsis og blasfemiske holdninger til kristne og den kritsne tro. Gjennom hele teksten hører vi eksempler på dette, og ovenfor er noen av de tydeligste eksemplene.
Kristendommen er den tiende landeplagen. Denne tittelen viser at handlingen blir om kristendommen og kritikk. Arnulf Øverland var sterkt imot måten til de som drev på med kirkearbeidet. Denne mannen var imot at teologer ikke ville innse fakta, men kun tro på alt som sto i bibelen. Han har et godt poeng når han nevner dette med treenigheten, ved at han sier at 3=1. Det er mulig at dette kan tolkes som blasformi, spesielt i 1933.
Når Gud skapte verden og til og djevelen ble skapt så burde kanskje Gud ikke bli så sur når vi gjør noe gale? Det er vell ikke det at det er blasformi og Gud bespottelse, men at teologene er redd for at noen skal finne ut at det ikke er noen logik i det som står i bibelen eller alle fortellingene om Jesus. At han sendte seg selv ned, for å så dø på korset. Ved det så tok han all synd ifra menneskene. Uten at menneskeheten hadde gjort noe? Så teknisk sett så døde han ikke heller på korset,på grunn av at Gud er udødelig. Så alt blir bare en stor bløff.
Mange av eksemplene til Arnulf leder opp til at det ikke er noen Gud, men det er noen teologer som bestemmer alt. Til og med bibelen er ikke skrevet av Gud eller Jesus. I det nye testamentet så var det utvalgte menn som valgte hvilke bøker som skulle være i det nye testamentet.
Blasfemi
Før var religiøse illusjoner alminnelige også hos ellers fornuftige mennesker. Nu utgjøres menigheten vesentlig av forskruede raringer og av sinker.
En virkelig sterk og alvorlig tro gir sig ganske andre uttrykk. Negrene gir sine guder mat, når de vil opnå noe hos dem, og hjelper ikke det, så vanker der juling. De pryler sine guder, så det er en lyst.
Du ser tydelig gjennom hele teksten forfatterens skepsis og blasfemiske holdninger til kristne og den kritsne tro. Gjennom hele teksten hører vi eksempler på dette, og ovenfor er noen av de tydeligste eksemplene.
fredag 7. januar 2011
Javel.
Kristofer var en mann ble født i Oppdal den 19 Februar 1878. Han er en norsk forfatter som skriver på landsmål på en ildfull måte.
”Dansen” er en Modernistisk tekst. Det fortelles om satan i denne teksten. Videre i teksten blir det mer og mer munter. ”Men dansen går - Alltid flyg nye syngjande fram dansesletta” Omstendighetene blir endret, og menneskene kan danse på en danseslette og satan mister makt.
Det er bygd opp av 4 verslinjer, der de 2 første inneholder 5 strofer, den tredje inneholder 4 strofer og den siste inneholder 3 strofer.
Fødd i går av Halldis Moren Vesaas
Diktet inneholder en del rim som virker som et godt virkemiddel. Halldis Moren Vesaas har gitt ut 8 diktsamlinger. 6 av disse ble publisert mellom 1929-1949. Diktet inneholder 3 verslinjer, hvor hver verslinje inneholder 8 strofer. Strofe 1 og 3, 2 og 4, 5 og 8 , 6 og 7 rimer.
”Dansen” er en Modernistisk tekst. Det fortelles om satan i denne teksten. Videre i teksten blir det mer og mer munter. ”Men dansen går - Alltid flyg nye syngjande fram dansesletta” Omstendighetene blir endret, og menneskene kan danse på en danseslette og satan mister makt.
Det er bygd opp av 4 verslinjer, der de 2 første inneholder 5 strofer, den tredje inneholder 4 strofer og den siste inneholder 3 strofer.
Fødd i går av Halldis Moren Vesaas
Diktet inneholder en del rim som virker som et godt virkemiddel. Halldis Moren Vesaas har gitt ut 8 diktsamlinger. 6 av disse ble publisert mellom 1929-1949. Diktet inneholder 3 verslinjer, hvor hver verslinje inneholder 8 strofer. Strofe 1 og 3, 2 og 4, 5 og 8 , 6 og 7 rimer.
torsdag 16. desember 2010
Intervju med en muslim
Uansett hvor i verden du er vil du møte mennesker med ulik oppfatning av religionen, tilhengere eller ikke-tilhengere. Jeg har pratet med en 19 år gammel gutt som selv er muslim om hvordan han ser på, og praktiserer sin religion. Vi snakket også om hvordan det har vært for han å vokse opp i Norge som muslim.
Hvor lenge har du bodd i Norge?
Jeg er født i Norge og har levd her hele livet mitt. Jeg har vært i Kurdistan fem ganger. Jeg var der noen ganger da jeg var mindre, mens 3 år på rad de siste årene.
Hvordan er en vanlig dag i familien din og følger du rutinene med å be fem ganger til dagen?
Jeg velger som regel hva jeg vil gjøre selv. Som regel skal man spise middag sammen med familien, men vi pleier ikke å gjør det en gang. Bønnen er en ting jeg tar veldig serriøst, og man skal eller bør be fem ganger om dagen. Har jeg fri fra jobben prøver jeg å be, men det er ikke alltid jeg får tid til det. Det blir mye tv-titting blant foreldrene mine som normale foreldre.
Hvodan kom dine foreldre til Norge?
Farfar dro til Sverige for å finne seg en jobb, men han kom til Norge etter dette. Men det var i Sverige han møtte mamma. Og de bestemte seg for å flytte til Norge og jobbet her.
Hvordan har det vært for deg å gå på en skole hvor flesteparten ikke var muslimer men kristne?
De jeg gikk i klassen med var ikke særlig kristne. Man er jo annerledes, men jeg har klart å fått den respekten alle andre har fått. Det er veldig moro å være litt annerledes, du får mer oppmerksomhet.
Hvordan opplevde du KRL-undervisningen eller religionfag på skolen?
På barneskolen ble de med annen religion satt på en annen gruppe, og ble splittet fra resten av klassen. Vi hadde eget opplegg der vi dro til synagoger osv og det var spennende. Men dette var da var faget kristendom. På ungdomsskolen hadde vi faget KRL, og da lærte vi mye om islam og andre religioner. På videregående var det masse annet, så jeg vil ikke si at vi hadde mye mer om kristendommen enn om de andre religionene.
Hvordan praktiserer du din egen religion?
Jeg prøver å be så mye som jeg klarer. Jeg prøver å følge opp høytidene som id og jul. Jeg faster ikke noe spessielt men prøver mitt beste, og pilegrimsreise er en del av religionen, men det har jeg ikke gjort, og vet ikke om jeg noen gang kommer til å gjøre heller.
Ser du på deg selv som liberal eller konservativ i forhold til de muslimene du kjenner?
Jeg er veldig liberal. Man skal jo prøve å følge opp og be 5 ganger daglig. I forhold til det jeg burde i islam, ser jeg ein del på TV og andre ting. Jeg er veldig streng når det komme til mat og på hva jeg spiser, så i matveien kan man si at jeg er konservativ.
Har du mange venner som ikke er muslimer?
85 % av vennene mine er ikke muslimer. Det forandrer seg jo siden man slutter på skolen og sånn, for da skilles man.
Når du snakker om din religion med andre folk, hvordan reagerer de da, er de fordømmende?
Noen er veldig strenge, mens andre blir sure på måten jeg tolker islam. F. eks hvis det er firmafester og jeg ikke blir med fordi det blir veldig sent så kan det hende de blir sure. Ellers kan de være som regel veldig nysgjerrige på hvordan jeg ser på ting og tolker ting.
Synes du det er litt for mye fokus på religion i hverdagen?
Det spørs litt på debattene rundt. Rundt 11.september var det veldig mye fokus på religion, og nå er det fokus på f.eks hijab. Alt fokuset på det gjør at det blir mer nysgjerrighet på hvordan man ser på situasjonene.
Føler du at du eller noen du kjenner, på noen som helst måte har blitt diskriminert med tanke på jobbsøking eller skole?
Egentlig ikke. Det blir mer det man ser på TVEN, f.eks at noen sender inn to jobbsøknader med et norsk navn og det egentlige navnet sitt? Men så er det den med det norske navnet som får jobben. Selv om søknadene er veldig like. Det er jeg litt redd for selv også, men det er ting jeg ikke vet noe om fordi jeg ikke selv har spurt hvorfor jeg ikke fikk jobben de stedene jeg har søkt, hvor jeg ikke fikk jobben.
Det har vært mye fokus på at utlendinger som kommer til Norge skal skaffe seg jobb, lære seg språket, tilpasse seg det norske samfunn osv. Hvordan synes du muslimer som har kommet til Norge har klart denne ”oppgaven”?
Jeg synes muslimer har klart å tilpasse seg ganske bra. Det fokuseres veldig mye på de som ikke klarer det, og lite på de som faktisk har klart det. Noen synes jeg har tilpasset seg litt for godt, med mye festing, drikking osv.
Hvor lenge har du bodd i Norge?
Jeg er født i Norge og har levd her hele livet mitt. Jeg har vært i Kurdistan fem ganger. Jeg var der noen ganger da jeg var mindre, mens 3 år på rad de siste årene.
Hvordan er en vanlig dag i familien din og følger du rutinene med å be fem ganger til dagen?
Jeg velger som regel hva jeg vil gjøre selv. Som regel skal man spise middag sammen med familien, men vi pleier ikke å gjør det en gang. Bønnen er en ting jeg tar veldig serriøst, og man skal eller bør be fem ganger om dagen. Har jeg fri fra jobben prøver jeg å be, men det er ikke alltid jeg får tid til det. Det blir mye tv-titting blant foreldrene mine som normale foreldre.
Hvodan kom dine foreldre til Norge?
Farfar dro til Sverige for å finne seg en jobb, men han kom til Norge etter dette. Men det var i Sverige han møtte mamma. Og de bestemte seg for å flytte til Norge og jobbet her.
Hvordan har det vært for deg å gå på en skole hvor flesteparten ikke var muslimer men kristne?
De jeg gikk i klassen med var ikke særlig kristne. Man er jo annerledes, men jeg har klart å fått den respekten alle andre har fått. Det er veldig moro å være litt annerledes, du får mer oppmerksomhet.
Hvordan opplevde du KRL-undervisningen eller religionfag på skolen?
På barneskolen ble de med annen religion satt på en annen gruppe, og ble splittet fra resten av klassen. Vi hadde eget opplegg der vi dro til synagoger osv og det var spennende. Men dette var da var faget kristendom. På ungdomsskolen hadde vi faget KRL, og da lærte vi mye om islam og andre religioner. På videregående var det masse annet, så jeg vil ikke si at vi hadde mye mer om kristendommen enn om de andre religionene.
Hvordan praktiserer du din egen religion?
Jeg prøver å be så mye som jeg klarer. Jeg prøver å følge opp høytidene som id og jul. Jeg faster ikke noe spessielt men prøver mitt beste, og pilegrimsreise er en del av religionen, men det har jeg ikke gjort, og vet ikke om jeg noen gang kommer til å gjøre heller.
Ser du på deg selv som liberal eller konservativ i forhold til de muslimene du kjenner?
Jeg er veldig liberal. Man skal jo prøve å følge opp og be 5 ganger daglig. I forhold til det jeg burde i islam, ser jeg ein del på TV og andre ting. Jeg er veldig streng når det komme til mat og på hva jeg spiser, så i matveien kan man si at jeg er konservativ.
Har du mange venner som ikke er muslimer?
85 % av vennene mine er ikke muslimer. Det forandrer seg jo siden man slutter på skolen og sånn, for da skilles man.
Når du snakker om din religion med andre folk, hvordan reagerer de da, er de fordømmende?
Noen er veldig strenge, mens andre blir sure på måten jeg tolker islam. F. eks hvis det er firmafester og jeg ikke blir med fordi det blir veldig sent så kan det hende de blir sure. Ellers kan de være som regel veldig nysgjerrige på hvordan jeg ser på ting og tolker ting.
Synes du det er litt for mye fokus på religion i hverdagen?
Det spørs litt på debattene rundt. Rundt 11.september var det veldig mye fokus på religion, og nå er det fokus på f.eks hijab. Alt fokuset på det gjør at det blir mer nysgjerrighet på hvordan man ser på situasjonene.
Føler du at du eller noen du kjenner, på noen som helst måte har blitt diskriminert med tanke på jobbsøking eller skole?
Egentlig ikke. Det blir mer det man ser på TVEN, f.eks at noen sender inn to jobbsøknader med et norsk navn og det egentlige navnet sitt? Men så er det den med det norske navnet som får jobben. Selv om søknadene er veldig like. Det er jeg litt redd for selv også, men det er ting jeg ikke vet noe om fordi jeg ikke selv har spurt hvorfor jeg ikke fikk jobben de stedene jeg har søkt, hvor jeg ikke fikk jobben.
Det har vært mye fokus på at utlendinger som kommer til Norge skal skaffe seg jobb, lære seg språket, tilpasse seg det norske samfunn osv. Hvordan synes du muslimer som har kommet til Norge har klart denne ”oppgaven”?
Jeg synes muslimer har klart å tilpasse seg ganske bra. Det fokuseres veldig mye på de som ikke klarer det, og lite på de som faktisk har klart det. Noen synes jeg har tilpasset seg litt for godt, med mye festing, drikking osv.
tirsdag 9. november 2010
Møtet med Ove Sørskår
Han startet med å møte klassen med å fortelle om hvorfor han ble buddhist, og en stor av grunnen var holdningen til ikke-vold i buddhismen. Tingen med ikke vold gjaldt ikke bare med mennesker men også med ting som vi ikke tenker over, med andre ord insekter og dyr. Du skulle ikke drepe små dyr og innsekter, og dette var viktig for han og buddhisten. Han fortalte også om at han hadde rotter i huset. De fleste ville drept rottene eller kastet de langt vekk fra huset, mens Ove fanget rottene og slapp de ut i naturen igjen.
Mye av poenget var at man kunne bli tilgitt for sine handlinger. Man skulle bare vise at man brydde seg. Men det er jo ikke alltid man kan unngå å drepe. Han fortalte at hvis et stort rovdyr kommer springende mot deg med et dødelig blikk så er det lovt å bruke selvforsvar og drepe denne. Mye av grunnen til hans gode holdninger til dette dreier seg om karma. Hvis du dreper dyr, innsekter eller gjør dårlige handlinger vil dette føre til en dårlig karma. Og dette vil si å få minsket muligheten for å oppnå nirvana.
Ingen i familien til Ove er buddhister men dette takler han bra. Han feirer fortsatt jul selv om dette ikke har noe med buddhismen å gjøre. Men ingen av de andre er særlig religiøse, og han klarer seg fint som buddhist. •
Ove fortalte også litt om det buddhistiske miljøet rundt omkring i vårt område. Det var egentlig delt opp i to hvor de hvite buddhistene tilhørte den ene gruppen mens vanlige asiatiske buddhister tilhørte den andre. Det er ett godt miljø i den gruppen og de inviterer hverandre og samles til felleskap under høytider.
Jeg syntes at møtet med Ove Sørskår var bra. Det ga meg et bedre inntrykk og jeg fikk en bedre forståelse av hva denne religionen gikk ut på. Buddhismen er fra en helt annen kultur og dermed virket dette veldig spennende å høre på. Han var flink til å fortelle å svare på diverse spørsmål som kom fra publikum.
Takk Ove!
fredag 8. oktober 2010
(L) Hedda Gabler (L)
Hedda Gabler er et skuespill som Henrik Ibsen har skrevet. Dette er et dramastykke. . Dette foregår over to dager hjemme i en villa. Villaen er Tesman sin. I dramastykket møter vi følgende personer: Jørgen Tesman som er stipendiat i kulturhistorie, Fru. Hedda Tesman som er hans hustru, Frøken Juliane Tesman som er hans tante, Fru. Elvsted som er en venninne av Hedda, Assessor Brack husvenn av Hedda, Eilert Løvborg som er tørrlagt alkoholiker og forfatter, og vi møter også tjeneste piken til Jørgen og Hedda som heter Berte.
Det foregår når Jørgen og Hedda har kommet hjem fra bryllupsreisen sin som varte et halvt år. Jørgen brukte store deler av denne reisen på sine studier.Hedda Gabler er hovedpersonen i dette dramastykket. Hun er datter av general Gabler.
Det foregår når Jørgen og Hedda har kommet hjem fra bryllupsreisen sin som varte et halvt år. Jørgen brukte store deler av denne reisen på sine studier.Hedda Gabler er hovedpersonen i dette dramastykket. Hun er datter av general Gabler.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
